NA Møter

Da har NA blitt en stor del av min hverdag og det føles veldig godt.. vil bare ønske alle en flott dag og en riktig så god helg.. og så kommer det et mer utfyllende innlegg løpet av helga..

takk til alle som leser..


Dato: 15.09.2017  Kl: 19:42  Kategori: Blogg Kommentarer: 0

Hobby til hjelp mot en rusfri hverdag

 

 

Vil bare dele litt om min hobby som er drone flygning.

dette er noe som har gitt meg mye hjelp til å finne på noe når dagene blir tunge.. :)

 

Link til min youtube kanal

 

Bruker alle finværsdager til og fly litt da. men savner og finne på ting sammen med andre også.. være sosial sammen med noen :)

ha en flott dag ;)


Dato: 13.09.2017  Kl: 11:01  Kategori: Tattoo Kommentarer: 2

Rusfrihet og hverdagen der ute

 

Dag 2 Ute i samfunnet og i egen leilighet.

 

 

Ja da var tia for å finne seg sin plass ute i samfunnet. Sitter nå i min etteværnsbolig og prøver og få tia til å gå mens jeg venter på at hjemmesjukepleieren skal komme med medesiner. Har konkludert med at det ikke er bare bare å komme igang der ute. men prøver som sagt så godt jeg kan og få dagene til å gå. Har prøvd og legge en plan i forhold til hva som skal til for holde seg uten tilbakefall her ute. og det viktigste for meg blir å ha noe som gir mening i hverdagen og ta seg til.

Prøver nå fylle dagene med aktiviter men når det rusfrie nettverket ikke er tillstede så blir det fort mye utfordringer. Bor og i en by der jeg har tilbragdt mange år i tåka og kjenner også alt og alle. Og når det kommer til årsaken for at jeg har ruset meg så handler det om en flukt.

Jeg brukte rusen til å flykte fra meg selv og mine egne tanker. En flukt fra vanskelige situasjoner,en flukt fra andre rundt meg jeg ikke klarer oig forholde meg til. En flukt fra traumatiske minner fra barndommen. En flukt fra minner da jeg levde i aktiv rus. Ja det er nok av unskyldnineger der ute til og ruse seg. Men selvbedrag er jo noe jeg har drevet med og levd i en tro at jeg ikke er verdt like mye som andre, Og få styrket sitt eget selvbilde og selvtillit er noe som ikke er gjort over natta. Det er noe som krever omfattende arbeid med seg selv. 

Men Nå blir det viktig for meg og legge en plan for hva som er mine fallgruver og jobbe litt ut fra det. Og det finnes nok av dem der ute. Men og lere dem å kjenne gjør at man får bedre selvinnsikt og klarer å ta andre valg.

Vi har sikkert alle drømmer om fremtiden og om hva vi ønsker oss for oss selv. Mine drømmer handler om en hverdag uten rustanker og noen å dele hverdagen med. Enten de er gode venner eller ei kjæreste. Men det å ha noen i livet er viktig.  Har akkurat fått gjenopptatt kontakten med min lillebror etter 11år uten kontakt og det er jo noe som gir motivasjon til å kjempe videre kampen om ett varig rusfritt liv.

Jeg vurdere og å flytte til en ny by og starte alt helt på nytt men jo eldre man er jo vanskeligere blir det å skape seg nye relasjoner. 

Satt og tenkte litt på dette her om dagen og de relasjonener jeg har som er tillitspersoner i livet mitt er kun offentlige ansatte og folk som har en jobb enten det er for å hjele meg eller lytte til meg. Men å ha noen som er der fordi de ønsker det selv er noe jeg virkelig savner. noen og dele med.

Men inntil den tiden kommer bruker jeg bloggen min til å dele med alle dere der ute om mine utfordringer og gleder. For er ingen dans på roser og komme fra behandling i 12mnd og skal tilbake i samfunnet og gjøre sin nytte. dette krever en egen innsats og stort hjelpe apparat rundt seg. 

Personlig sliter jeg veldig med angst og tillit da ett liv i ett feilslått barneværn har ødelagt mye. Men jeg må nå legge fortia bak meg og prøve og se fremover og finne håp der det ellers ikke var noe. For det å kjempe for sin egen rus frihet er en bein tøff kamp og ingenting kommer rekende på fjøl og servert på ett sølvfat. Nei det krever knallhard jobbing og ett ekte ønske om varig rus frihet og trua på at det går.. 

Var på møte med DPS i går for å samarbeide tettere med dem nå som jeg skal prøve å fungere ute uten muligheten til å reise på fjellet der alt er trygt og lite utfordrende.

Kjenner nå etter kun 2 dager borte fra fjellet at jeg savner den tryggheten og føler meg plutselig litt mer alene i hverdagen. Og ensomheten er den som knekker meg gang på  gang. det med å isolere seg vekk fra folk rundt seg og ikke komme seg ut og utfordre seg. Og dette er jo noe jeg må sjerpe meg skikkelig på. jeg må ikke være redd for å prøve nye ting og møte nye folk. Jeg må tørre og være den som tar kontakt med andre og tørre og være den som sier at nå trenger jeg noen for ting er vanskelig. 

Jeg er som regel min egen verste fiende og ved å unnlate meg å ta ansvar så blir jeg sittende alt for mye med egne tanker og er som regel der det oppstår en rus tanke som blir til ett rusug som fort da blir til unnskyldning som igjen kan føre til rus.

Ønsker alle en flott dag.

Og tusen hjertelig takk til alle dere som deler innlegget og liker :)

Er nettopp alle dere som leser som gjør at verden ikke virker like stor og farlig, men derimot gir meg håp om at det vil gå bra.

 

 

 

 


Dato: 13.09.2017  Kl: 10:34  Kategori: Blogg Kommentarer: 10

Fortrengte minner og ett uventet møte

 

 

 

Etter ett liv i det offentlige systemet har nok fortrengt mer minner enn jeg trodde. Men det og jobbe med slike minner og få de lagt bak seg er ikke like enkelt. Men det går.. 

 

Jeg har bodd i 4-5 fosterhjem og like mange barne og ungdomshjem. Og på noen av plassene skjedde det ting jeg helst aldri vil huske. Og er ofte større og følelsesladde hendelser som kan bringe slike minner tilbake.. Og dette var nettopp ett tilfelle for min del. Og ta tak og rote i slike negative minner er jaggu ikke enkelt. Og for meg var det tøffere enn jeg hadde sett for meg. Og da jeg satt meg ned og skrev om dette og virkelig gravde frem siste rest av fortrengte minner og traumatiske opplevelser så løsnet det. det var som om en klump inni meg slapp taket og blei borte. Jeg leste og dette opp for flere ansatte og beboere her ved stiftelsen renåvangen og fikk mange innspill på hva jeg kan gjøre videre for og få jobbet med dette..

Nå begynner det og bli bedre og jeg slapper mer og mer av med fortia mi. Klart det gjør vondt men behovet for å fortrenge ting er ikke der lenger.. Bare det og skrive det var alene til stor hjelp. Men og lese det høyt var noe helt annet. Det var vanskelig og ekstremt mye følelser som dukket opp underveis. 

Jeg har og en stor gledelig opplevelse som hjalp meg og holde fokus. fordi bare for en uke siden møtte jeg en i familien igjen etter 11år og vedkommende møtte jeg helt uten forvarsel. Og dette var noe som ga meg en stor dytt i en positiv retning fra aller første stund. Og gleder meg allerede til neste møte. Men det og møte noen som du ikke har snakket med eller sett på 11år var så unik og spennende opplevelse. Ser nå frem til og bygge opp en ny relasjon og få den kontakten jeg lenge har ønsket. Men dette tar tid og viktig og også  gi slike ting tia det trenger for å få en naturlig utvikling. 

Jeg har også fått møtt masse nye mennsker forrige uke som også hjalp meg utrolig mye. Ett møte med ca 130 personer i samme båt.. Og det å se så mange flotte mennesker som jobber seg frem til ett nytt og bede liv viser jo at det jeg har gjort og det folk gjør i behandling faktisk nytter. Og det er også med og gi meg så mye påfyll og motivasjon til å kjøre løpet helt ut. 

Og det å møte så mange mennesker på en gang er kanskje utfordrende for de fleste men samtidig så lærer man så mye om sin egen situasjon og ser også nå at det er flere veier og gå for å kunne oppnå målet om varig rusfrihet og ikke minst ett liv fylt av gleder og sorger man kan greie og takle uten rus. Og har nok innsett at jeg har nå en gylden mulighet til å få mine drømmer iverksatt.

Er en ting jeg kanskje skulle ønsket etter møtet med så mange mennesker var vel det å kunne fortsette kontakten med enkelte.. Merker etter kun noen få dager sammen at det var mange der som har en lignende historie som min. For det å ha noen utenfor og dele med og snakke med kam være viktig.

Prøver jo og bygge nettverk og har prøvd og bruke facebook og diverse grupper der til og bli kjent med nye mennesker. Men dette har faktisk vist seg og være mer utfordrende enn jeg hadde trodd. Er mye fordommer og frykt samt uvitenhet om slike som meg og blir ofte møtt med mye motstand. For er det som er mitt mål nå fremover. skaffe meg noen rusfrie relasjoner til mennesker som ønsker at jeg skal være en del av dems sitt liv.

Jeg har flyttet så mye som barn og ungdom at barndomsvenner er det fint lite av. og de få jeg husker kjenner jeg ikke lenger. Og være en kar på 36 år og skal skaffe seg nye venner er noe jeg ser blir mye mer utfordrende enn jeg hadde trodd.. 

Men er heldigvis mange veier og gå for å få til dette målet om nye bekjentskaper/venner/kjæreste. Men er likevel så vanskelig. Dette er noe som krever mye og som i tillegg tar mye tid. Men dette er jo noe vi alle må ha. Men det å få seg en date eller lignende har vært tøft. Spesielt når selvbilde og selvtillit er helt nedslitt. Noen ganger virker det som om at jeg sliter og stresser og alt kan virke så fjernt men tar man ingen sjanser så vinner man ikke heller. og det å leve isolert er ikke lenger noe alternativ. Men for en som er så instuttisjonisert som meg så er tryggheten i det å være på slike plasser en stoor utfordring.

Jeg trives med tryggheten det gir og ha folk rundt meg hele tiden. For da slipper jeg og ta stilling til ting som ensomhet og nye venner.. For her får jeg alt. Men slik funker det ikke der ute og dette er noe jeg må jobbe hardt med. 

Ønsker alle en flott dag.

 

 

Takk til alle dere som leser og
deler videre


Dato: 05.09.2017  Kl: 13:56  Kategori: Blogg Kommentarer: 0

Etterværn og tilbakefall

Er lenge siden jeg nå har skrevet noen nye innlegg.. Og grunnen til dette er jo at jeg har fullført behandling på Renåvangen. Og når man har fullført et slikt opplegg får man 5år med etterværn og oppfølgning. Jeg er nå på ett besøk på 3uker her oppe for og jobbe med mine holdninger til hasj. Jeg sliter veldig med og legge fra meg pipa og var nettopp dette som skjedde der ute også.. Men det som er bra oppi alt dette er jo systemet rundt meg.. jeg bor for tiden i ett etterværns bolig tiltak i Hamar med 6 andre. og her har jeg det bra.. jeg har og en veldig sammensatt kriseplan.. dette er utrolig viktig og ha da man da vet konkret hvilke tilltak systemet rundt deg har og forholde seg til ved tilbakefall. og i mitt tilfelle ble sprekken min stoppet etter kun få dager og jeg fikk kommet meg opp på Renåvangen for der å kunne jobbe med hva som gikk gale og hva jeg kan gjøre anderledes neste gang.

Bare det å kunne få en anledning til å bruke og støtte meg på beboere og samtidig dele mine erfaringer om hvor tøft det kan være og starte på nytt etter 12 mnd i rusbehandling. Men er veldig takknemlig for at jeg har en annledning til å faktisk gjøre dette. Jeg får også samtaler med de ansatte og råd og veiledning. Dette vil igjen være med og hjelpe meg til å takle hverdagen der ute på en mer konstruktiv måte.

Og litt av konklusjonen min på hva som gikk gale og førte til tilbakefall var mangel på aktivitet og sysselsetting. Mangel på ett rusfritt nettverk er også en viktig greie..  Jeg følte vel at jeg hadde veldig få personer der ute og støtte meg på og samtidig som ensomhet tok veldig overhånd.Og var nettopp i ensomheten jeg tar de dårlige valgene som fører til at jeg får en trang til og ruse meg.. 

Men så kommer jo også kosekvensen av den handlingen, som ikke fører til noe som hverken er bra for meg eller dem rundt meg.. Men det å å ha noen og dele med og noen å kunne si til at nå føler jeg meg ensom eller at man har det vanskelig er ikke alltid like lett.. slike tillits forhold tar tid og bygge og er ofte noe som krever sitt.

Og er nettopp her belønningen for å ha fullført ett år på Renåvangen vil vise seg.. Her har jeg fått masse tid til å bygge slike relasjoner.. både til ansatte og beboere Og dette er en vanvittig trygghet og ha. Det å kunne åpne seg uten at Man blir møtt med ett hav av fordommer er en herlig følelse. For er det noe jeg merker en dal av der ute så er det nettopp det med fordommer mot slike som meg.. Jeg er jo også veldig åpen om hvem jeg er og hva jeg har gjort. og dette byr jo og på egne utfordringer. Men å sitte på dating sider og lignende merker jeg at jeg sliter mye med..

Men samtidig har jeg også troa på at det og være ærlig på fortia si er viktig og at når jeg møter den rette som apsekterer meg for meg og ser meg for den jeg er og ikke den jeg har vært og utfra det jeg har gjort i min fortid som en rusmisbruker. Men dette er selvsagt noe som ikke går av seg selv.. Jeg  må jobbe aktivt for å fremstå som det menneske jeg ønsker og være.

Med dette ønsker jeg alle en fortsatt flott sommer/høst

Takk til alle dere som leser og deler videre mine innlegg


Dato: 28.08.2017  Kl: 14:40  Kategori: Blogg Kommentarer: 0

Rus rehabilitering og hvor takknemlig jeg er

Jeg vil nå bruke litt tid på å takke dem som har vært med på å få meg dit jeg er i dag. Jeg vil starte med å takke Hamar kommune som aldri ga meg opp. De er var det enkeltindivider som virkelig gjorde så mye utover sin arbeidsbeskrivelse for å kunne få meg til å innse at jeg måtte komme meg tilbake i rusbehandling.



 

Og Ikke Minst Stiftelsen Renåvangen. Uten dem hadde jeg nok ikke sittet her i dag. de har hujulpet meg og leve med min fortid og akseptere meg selv for den jeg. Og det å kunne stå her i dag med ett smil og glede i hjertet er noe jeg ikke hadde mye troa på før jeg kom. Jeg hadde knust mine egne drømmer, jeg hadde kunst mitt eget selvbilde. jeg hadde null respekt for meg selv. jeg hadde rett og slett gitt opp.

Og bare det å sitte her i dag og tenke tilbake på at en har vært på ett sted i livet de man gir opp selve livet er ingen god plass og være på. Men i mai i fjor fikk jeg komme tilbake og kampen for livet startet. Og det jeg ser nå i min egen fremtid er jo det at så mye har sjedd. jeg tør og ha drømmer. jeg tør og kjenne på glede. og det jeg starter på min nye vei ser jeg og mange fremtidige gleder der jeg kjemper videre for min rusfrihet..

For det er nettopp nå det starter. jeg skal tilbake i samfunnet og starte ett liv som jeg nettopp er begynt og leve. Jeg vil og selfølgelig takke alle dere som leser det jeg har skrivi her. dette er noe som også betyr mye for meg. det at jeg kan dele med andre og samtidig få sortert mine tanker og i tillegg få ærlige tilbakemeldinger betyr så mye. og bare det å ha noen å dele med er så utrolig godt i seg selv.

men jeg har hentet mye oppmuntring ved skrive her også. men nå er tia kommet for å se fremover og legge fortia bak seg. og i min nermeste fremtid så begynner det med at jeg flytter inn i en overgangsbolig for å lettere kunne ta en myk overgang, og ikke minst få den tryggheten jeg trenger til å få de siste bitene i livet mitt til og falle på plass. Jeg har fremdeles mye jeg må jobbe med og ved å flytte dit jeg skal blir det nok lettere for meg og følge opp de avtaler og gjøremål jeg må. Og ett av mine ønsker for fremtiden er jo kunne være helt selvstendig uten frykt for at jeg skal kunne miste alt over natten. og i løpet av dette året har jeg drømt mye. jeg har fått så mye håp for hva min fremtid kan bringe.

Jeg håper på å finne kjærlighet igjen, jeg håper på å kunne finne trygghet i meg selv som gjør at jeg kan føle meg god nok som jeg er til enhver tid. Jeg drømmer om å ha en egen eid bolig. jeg drømmer om å få kunne kjenne på følelsen av å være gjelds fri. Jeg drømmer og om å kunne se min datter enda oftere. Jeg drømmer om å kunne dele alt jeg har lært til noen som trenger det. jeg drømmer om å få en sjanse til å bli kjent med noen der ute, jeg drømmer om noen som tar en sjanse på meg. ellers ser jeg tilbake på året med stolthet og mestring. Må virkelig inrømme at jeg både gleder og gruer meg så utrolig masse.

jeg gleder til å komme ut og gjøre drømmer til virkelighet men samtidig så gruer jeg meg til å møte hverdagen. for alt ser nytt og spennende ut akkurat her jeg sitter nå. men virkeligheten har en tendens til å kikke inn akkurat når du minst venter det. jeg håper bare så inderlig at jeg er så klar som jeg tror jeg er. og at dette har vært ett år som har virkelig gitt utelling i form av personlig endring. Jeg gruer meg og til å måtte kjenne på følelsen av ensomhet igjen. jeg har ett litt forskrudd forhold til ensomheten. Ensomhet for meg er ofte blitt en flukt mulighet. en mulighet til å leve i en fantasiverden der jeg kan føle meg trygg.

en av mine større utfordringer blir nok og tørre å ta sjanser på meg selv og andre.  Jeg vil uansett prøve og kjempe for alt jeg har oppnådd gjennom dette året. jeg ønsker alle en flott dag videre og igjen takk så mye for alle flotte ord og tilbakemldinger. Dette er noe som gjør meg rørt og er med på å gi meg den mot og styrke jeg trenger for å stå løpet ut

HJERTELIG TAKK


Dato: 23.05.2017  Kl: 14:58  Kategori: Blogg Kommentarer: 4

Avslutte 1år i rusbehandling



 

Da var var dagen kommet. Jeg har nå en dato for utflytting og merkelig nok så gleder jeg meg så utrolig masse. Jeg har fått ordna meg en bolig på ett etterværns tiltak der jeg kan bo i en overgangsbolig til jeg føler meg klar til å flytte helt for meg selv. Men inntil den tid skal jeg benytte meg av det tilltak og muligheter jeg har til å få oppfølgning. Dette er ett døgnbemannet boligenhet. Så blir spenende og så hva de har å tillby. Har nylig tegnet en 3års kontrakt så da har jeg nok av tid til å lære meg og fungere på egenhånd.

Jeg har også fått meg noen sunne hobbyer som har vært med på å gi meg ett flott nettværk med potensiale for å kunne utvikle vennskap og bekjentskaper med andre mennesker. Jeg har Begynt med å få flere hobbyer som består av RC, dvs drone flygning,biler og lignende, Golf, (har blitt med i ett aktivitets prosjekt som består av en golfgruppe som golfer en gang i uken) Freesbie golf, Foto, skriving og gleden av en lengre gåtur sammen med andre. Jeg skal og melde meg inn i rødekors hjelpekorps. da dette er noe jeg tidligere har deltatt på aktivt en periode der jeg var rusfri over en lengre periode. 

 

 

Det har vært et år med oppturer og nedturer, skam,skyld,sinne,sorg,gleder,tårer og masse mestring. Jeg har bygd opp relasjoner til mange flotte mennesker og tilogmed noen jeg vil ha en videre god kontakt med etter jeg har ratt herfra. Jeg føler meg nå så mye mer rustet til og møte værden der ute enn jeg noensinne før har vært. Jeg tør drømme om en fremtid der jeg føler glede, En fremtid der jeg er verdt noe,En fremtid der jeg kan stå med hodet hevet og en rak rygg og si at dette er det jeg som har fått til, dette er det jeg som har gjort, Jeg føler meg nå så klar og full av mot og glede. En glede over å kunne ta tilbake styringen i mitt eget liv. Kunne velge mine egne veier, Men det er og mye jeg gruer meg til også. for er nemlig nå de virkelig store utfordringene kommer.

 

Jeg skal nemlig ut og bruke alle de verktøy jeg har brukt 1år på å lære meg her, og det at jeg kan gjøre dette i en etterværnsbolig under trygge omgivelser med en flott gjeng og utrolig imøtekommende ansatte. Så kjenner det kribler skikkelig i magen nå. Men nå blir det viktig for meg og følge den planen jeg har satt opp. Jeg skal benytte meg masse av instuttisjonene sitt eget etterværn. Jeg skal og være med på de turer de har her i sommer. som en 7 dagers fjelltur i telt og en ukes ferie i molde på bjørnøysund.. skal samtidig komme hit i helger den første tia.

 

Sommeren er jo i seg selv en stor utfordring da jeg forbinnder den med mange positive rusoppleveler. Men nå er tia kommet for å skape nye minner. Dette er min siste sjanse til å gi meg selv ett liv jeg har drømt om siden jeg var 7år gammel.

 

Helt siden den gang jeg gikk hjem fra SFO alene og på veien stopper jeg utenfor ett vindu i en enebolig. Der ser jeg en familje med to barn som spiser middag sammen rundt ett bord. Jeg husker jeg sto der lenge og ønsket at det var slik vi spiste middag hjemme også. Men slik var det ikke. Men dette er noe som har vært med på å gi meg mot nok til å reise meg vær gang jeg faller, gitt meg en styrke til å kjempe for mine drømmer..

 

Men virkeligheten har ikke alltid vært like lett og forholde seg til og har blitt møtt med mye motgang og fordommer i samfunnet,Men har nok selv vært min egen største fiende. og vært flink til å motarbeide mine egne drømmer. Noen ganger fordi jeg har følt at en som meg ikke fortjener og ha det bra, en som meg ikke trenger det som andre har. Husker jeg tilogmed  har rettferdiggjort livet mitt med å si til meg selv at noen må en rolle som samfunnets byrde som andre kan tråkke på for å selv føle seg bedre. og jeg lot meg tråkke på. Med ett stort smil om munnen var jeg en dørmatte for andre og smilte takket for oppmerksomheten.

 

Første gang jeg ble fortalt at jeg ikke var verdt noe var jeg 8 eller 9år gammel og ble rundt jult av min  fosterfar. og da jeg sier i fra til barneværnet gjorde de ikke noe. så dette fikk fortsette en god stund. men til slutt så skjedde det noe og jeg endte på ett barnehjem for vannskeligstilte barn. For det var min feil at jeg ble banket. det var jeg som fremprovoserte en slik aferd. så jeg måtte fikses.og etter år med masse instuttisjons opphold og fosterhjem /berdskapshjem /spesialskoler / weekendhjem. og noen plasser hadde jeg det fint også.. har og mange gode minner med fra tia i systemet også. Så nå blir det viktig for meg å ta med meg alt det jeg har av bagasje og legge det vekk. og åpne meg for nye minner og nye sjanser til og gjøre ting på anderledes måte.

 

Jeg har og vært så heldig at jeg fikk leve noen år som rusfri i ett forhold med ei fantastisk jente som aldri før hadde vært borti rus. i dette forholde lærte jeg så mye verdifullt  om det å leve ett vanlig og innholdsrikt liv. og selv om dette endte på en måte jeg helst ville vært for uten så er dette en erfaring jeg tar med videre og bruker for alt det er verdt. for jeg kan trygt si at den lykke jeg kjente på da var helt unik. og dette er en rusfri lykke jeg gleder meg til og få oppleve igjen. 

 

Jeg har nå frem til fredag og gjøre ferdig min fremføring og presanntere den for hele fellesskapet og stabs gruppa her oppe. 4 kreative oppgaver jeg skal løse på en kreativ måte. med musikk innslag mellom oppgavene. Jeg kjenner nå at jeg gleder meg mer en jeg gruer meg. Jeg kjenner en stor følelse av stolthet og mestring over å ha gitt alt. jeg har vokst på så mange måter og lært så utrolig mye om meg selv på denne reisen. Jeg kjenner att håpet er vendt tilbake. Jeg klarer og smile innvendig og føler nå at dette er starten på noe jeg har brukt hele livet mitt på å finne ut av. 

 

Men er nå ett nytt kapittel og ikke minst en mulighet til å legge til rette og få lagt ett grunnlag for et rusfritt og innholdsrikt liv. Og mine drømmer består av å kunne ha ett hjem jeg kan kalle mitt eget. Jeg drømmer om en hverdag som består av venner,barn, familie, hobbyer og jobb. Jeg drømmer om å kunne våkne ved siden av ei som ser på meg med varme øyner. Og føle atr noen andre er glad i meg. Drømmer om å føle en frihet fra rusens fengsel. Drømmer om å slippe å gå kjenne på en følelse av å ikke være helt som andre. Følelsen av at noe er ødelagt, Følelsen av at noe ved meg og min personlighet er ødelagt. Drømmer om å føle meg som ett helt menneske. Drømmer om ett liv uten angst, ett liv uten frykt for selve livet. Drømmer om å se min datter vokse og bli ei flott og nydelig jente. Drømmer om at min datter skal kunne snakke om meg uten og måtte skamme seg.

Ja det er virkelig nå det begynner. 

Jeg vil med dette også takke alle dere som leser og kommet mange flotte tilbakemeldinger. Dette har vært ett år med mange opp og nedturer. Er glad jeg kan dele noe av dette med folk som faktisk ønsker andre vel.

Jeg er også evig takknemlig for Stiftelsen Renåvangen som har åpnet sine dører og tatt imot meg med åpne armer, og gitt meg all den hjelpen jeg trengte da jeg sto på trappa her i fjor 38kg full av angst og livredd..


Dato: 22.05.2017  Kl: 11:09  Kategori: Blogg Kommentarer: 3

Isolasjon og ensomhet i rusbehandling

 

Da har jeg sittet og jobbet med 5 skrive oppgaver så langt. og da har jeg jobbet med temaer som ensomhet,isolasjon,selvbilde og selvtillit. og selvet som helhet.

Har og måtte skrive noen dikt også. og tenkte og dele ett par her med dere i dag.

Ellers Har dagene gått unna. fått jobbet intenst med masse skrive oppgaver og endelig gått litt under overflaten på de utfordringer jeg har. og det føles godt. Det føles godt og få jobbet med det som gjør at jeg føler meg annerledes, og få jobbe med det som gjør det vanskelig og fungere sammen med andre.

Og det å få skrive om det i tillegg ser jeg på som en bonus. for meg så er det å kunne utrykke seg skriftlig en trygghet. for da kan jeg være ærlig og rett frem uten å få kritiske blikk eller eller tåpelige kommentarer. eller en reaksjon jeg ikke ønsker.

Og de temaene jeg hittil har jobbet med har jo gitt meg noe mer tydeligere svar på hvorfor jeg gjør som jeg gjør. og hvorfor jeg trekker meg tilbake når ting blir vanskelig. det å føle ett vennskap til ensomheten er nok ikke alltid vært like bra for meg.

Men igjen så har det gitt meg en trygghet jeg trenger for å kunne fungere i sosiale sammenhenger og blant andre mennesker. Men en del av livet er jo og tørre å slippe folk innpå og åpne seg.

Tørre og vise seg sårbar i andres øyne. tørre og snakke om ting som stikker dypere enn overflaten. og føler nå at jeg har kommet ett lite steg lengre og klar for å ta enda noen steg videre. Ønsker alle en flott dag videre og flott start på uka.. 

 



 

 

Tanker om drømmer


Jeg tenker en tanke,
en tanke fra intet,
en tanke som blir til en følelse.
En følelse av ensomhet.
En følelse av at ingenting stemmer.

En følelse av at noe er feil, 
en feil jeg enda ikke har rettet,
en feil jeg enda ikke vet om, 
en feil jeg føler meg maktesløs mot og rette.

Jeg tenker en tanke om trygghet, en tanke om håp,
en tanke om å være verdt noe, en verdi i noens øyne,
i øyner som ser deg, ett håp om at noen tenker på deg og savner deg.


Tenker en tanke om at det finnes noen der ute for meg.

Ønsket om og være savnet når jeg er borte. 
ønsket om å bety noe for noen, 
ønsket om å ha en mening i livet, 
ønsket om en drøm som blir til virkelighet.

Drømmen om ett håp.

Ett håp om å leve ett liv jeg kun har drømt om.

Natta 

Sitter alene i natta, 
alene med mine tanker. 
Sitter alene med min beste venn, 
min eneste og ekte venn. i ensomheten blir jeg ikke skuffet, 
i ensomheten blir jeg ikke sviktet, 
i ensomheten kan jeg føle, 
hos ensomheten kan jeg drømme.


Jeg sitter alene i natta og drømmer om ett bedre liv, 

drømmer om å føle, 
drømmer om å ikke bli skuffet igjen, 
om å ikke skuffe meg selv igjen. 

Sitter atter alene og fyller mitt hjerte med håp, 
sitter alene i natta og håper at jeg en gang vil bety noe.

Ett Bilde

Ser ett bilde i speilet, ett bilde av noe jeg trodde jeg kjente.
Ett bilde av usikkerhet,ett bilde fylt av tvil
Ett bilde fylt av sorg

Sørger over ett bilde, over ett bilde jeg trodde kjente.
Ett bilde inni meg, ett bilde av noe som en gang var.

Ett bilde fra fortiden ,ett bilde fylt av vonde minner.
ett bilde fylt av sorg, ett bilde fylt av ensomhet.

Ser ett bilde bygd opp av frykt.
Ett bilde basert på brutte løfter,
ett bilde fylt av knuste drømmer.

Drømmer om ett bilde fylt av håp.
Ett bilde som fremdeles drømmer
ett bilde som tross alt velger livet.
Og ett liv fylt av drømmer.

 

 


Dato: 20.02.2017  Kl: 14:38  Kategori: Blogg Kommentarer: 0

Hvor står jeg i min rusrehabilitering.

Er kommet til en plass i min behandling der jeg føler at ting ikke  går helt som det skal. Føler at jeg står å stanger hue i en vegg og alt som skjer er at jeg får vondt i hue. Men oppi alt dette har jeg ett eget ansvar for å få en progresjon i under mitt opphold her og jeg er selv ansvarlig for hvor jeg ønsker og være i forhold til meg selv og mitt syn på meg selv. Har nok alltid slitt med ett dårlig selvbilde og selvtillit og dette medfører jo utfordringer i seg selv.

og i tillegg er jeg ekstremt konflikt sky og gjør det jeg kan for å slippe konfrontasjoner. Men man må jo og kunne stå opp for seg selv og e vel der jeg sliter mest. Jeg finner meg i mye og spiser unna kameler som søtsaker. Men å føle seg undertrykket og uhørt er ingen god følelse og jeg blir nok ikke rusfri med mindre jeg også velger og ta tak i disse tingene. har nå vært her i 9mnd og tia bare flyr unna. nå når jeg er i siste fase av mitt opphold her så ser jeg at jeg enda har en lang vei å gå. En lang vei å gå i forhold til min selvfølelse og ikke minst relasjoner til andre. Jeg må nok lære meg og se gleden i livet jeg nå skal leve som rusfri og tørre å være ærlig på hva som er mine utfordringer.

Har nå blitt satt på en oppgave her som kalles UO (utviklings oppgave) og her skal jeg jobbe mer intens i samarbeid med staben her oppe. skal ikke ha kontakt med andre og blir skjermet fra felleskapet. Jeg føler vel at jeg har så mye og jobbe med at ting kan fort virke litt fjernt. så fjernt at jeg ofte glemmer og snu meg og se på den veien jeg har gått så langt og hva jeg faktisk har greid og utrette så langt.

jeg har 9mnd med total rusfrihet, Jeg har blant annet  tatt tak en del av min livshistorie jeg aldri før har delt og fått tatt ett oppgjør med denne. noe som gjør det lettere og se en fremtid der jeg faktisk kan få kjenne på en varig lykke. Det som kanskje har skilt seg litt ut denne gangen er vel hvor lite tillit jeg har til folk rundt meg i forhold til slik jeg var under mitt første opphold her i 2009. Jeg sier faktisk mer her om hvordan jeg har det en jeg deler med andre medbeboere her oppe. Og da blir det fort egne utfordringer knyttet opp til det. for her skal man delta i sin egen og andres behandling og det funker ikke når man kun rufser litt i overflaten og er helt ærlig om hvordan man har det og om hvordan man ser andre her. Men har jo ett ønske om at dette skal endre seg da. Og håpe at jeg klarer og gjøre mitt for at ting skal bedre seg ovenfor meg selv og mine med beboere.

Har noen i staben jeg snakker bedre med enn andre og de får jeg faktisk tør åpne for er ikke alltid like tilgjengelig for en samtale som man ofte skulle ønske. Da det i all hovedsak man skal bruke sine med beboere til dette. Jeg har hatt det tungt i en lengre periode nå og sliter med tanker som hvor skal jeg,Hva gjør jeg nå, Hvem er jeg, Hvem bryr seg, Hva er meningen, hvorfor gjør jeg som jeg gjør og hvem kan jeg stole på. Sliter med å føle meg misforstått hele tiden og undertrykket. Sliter og mye med tanken på å være alene etter jeg er ferdig her. ensomhet er ikke noe jeg takler bra og det er med på å skape store utfordringer for meg. men allikavel presterer jeg å isolere meg fra ett fellesskap her oppe. dette er nok mye med tanke på at den relasjonen jeg bygger til folk her blir borte når året er omme og da må en igjen kjenne på savn og andre kjipe følelser.

så jeg gjør det heller ikke akkurat lett for meg selv heller. Men tiden vil vise. har 3 mnd igjen og få tatt tak i ting og legge til rette for en så god start på ett nytt liv som mulig der ute.. Så er på tide og ta seg selv på alvor og bruke den tiden jeg har igjen på konstruktiv og bra måte.. 

Ønsker alle en flott dag og en riktig god helg


 


Dato: 17.02.2017  Kl: 11:23  Kategori: Blogg Kommentarer: 0

Hvor står jeg i min rusrehabilitering..

 

Er kommet til en plass i min behandling der jeg føler at ting ikke  går helt som det skal. Føler at jeg står å stanger hue i en vegg og alt som skjer er at jeg får vondt i hue. Men oppi alt dette har jeg ett eget ansvar for å få en progresjon i under mitt opphold her og jeg er selv ansvarlig for hvor jeg ønsker og være i forhold til meg selv og mitt syn på meg selv. Har nok alltid slitt med ett dårlig selvbilde og selvtillit og dette medfører jo utfordringer i seg selv.

og i tillegg er jeg ekstremt konflikt sky og gjør det jeg kan for å slippe konfrontasjoner. Men man må jo og kunne stå opp for seg selv og e vel der jeg sliter mest. Jeg finner meg i mye og spiser unna kameler som søtsaker. Men å føle seg undertrykket og uhørt er ingen god følelse og jeg blir nok ikke rusfri med mindre jeg også velger og ta tak i disse tingene. har nå vært her i 9mnd og tia bare flyr unna. nå når jeg er i siste fase av mitt opphold her så ser jeg at jeg enda har en lang vei å gå. En lang vei å gå i forhold til min selvfølelse og ikke minst relasjoner til andre. Jeg må nok lære meg og se gleden i livet jeg nå skal leve som rusfri og tørre å være ærlig på hva som er mine utfordringer.

Har nå blitt satt på en oppgave her som kalles UO (utviklings oppgave) og her skal jeg jobbe mer intens i samarbeid med staben her oppe. skal ikke ha kontakt med andre og blir skjermet fra felleskapet. Jeg føler vel at jeg har så mye og jobbe med at ting kan fort virke litt fjernt. så fjernt at jeg ofte glemmer og snu meg og se på den veien jeg har gått så langt og hva jeg faktisk har greid og utrette så langt.

jeg har 9mnd med total rusfrihet, Jeg har blant annet  tatt tak en del av min livshistorie jeg aldri før har delt og fått tatt ett oppgjør med denne. noe som gjør det lettere og se en fremtid der jeg faktisk kan få kjenne på en varig lykke. Det som kanskje har skilt seg litt ut denne gangen er vel hvor lite tillit jeg har til folk rundt meg i forhold til slik jeg var under mitt første opphold her i 2009. Jeg sier faktisk mer her om hvordan jeg har det en jeg deler med andre medbeboere her oppe. Og da blir det fort egne utfordringer knyttet opp til det. for her skal man delta i sin egen og andres behandling og det funker ikke når man kun rufser litt i overflaten og er helt ærlig om hvordan man har det og om hvordan man ser andre her. Men har jo ett ønske om at dette skal endre seg da. Og håpe at jeg klarer og gjøre mitt for at ting skal bedre seg ovenfor meg selv og mine med beboere.

 

Har noen i staben jeg snakker bedre med enn andre og de får jeg faktisk tør åpne for er ikke alltid like tilgjengelig for en samtale som man ofte skulle ønske. Da det i all hovedsak man skal bruke sine med beboere til dette. Jeg har hatt det tungt i en lengre periode nå og sliter med tanker som hvor skal jeg,Hva gjør jeg nå, Hvem er jeg, Hvem bryr seg, Hva er meningen, hvorfor gjør jeg som jeg gjør og hvem kan jeg stole på. Sliter med å føle meg misforstått hele tiden og undertrykket. Sliter og mye med tanken på å være alene etter jeg er ferdig her. ensomhet er ikke noe jeg takler bra og det er med på å skape store utfordringer for meg. men allikavel presterer jeg å isolere meg fra ett fellesskap her oppe. dette er nok mye med tanke på at den relasjonen jeg bygger til folk her blir borte når året er omme og da må en igjen kjenne på savn og andre kjipe følelser.

så jeg gjør det heller ikke akkurat lett for meg selv heller. Men tiden vil vise. har 3 mnd igjen og få tatt tak i ting og legge til rette for en så god start på ett nytt liv som mulig der ute.. Så er på tide og ta seg selv på alvor og bruke den tiden jeg har igjen på konstruktiv og bra måte.. 

 

 

Ønsker alle en flott dag og en riktig god helg

 



 


Dato: 17.02.2017  Kl: 11:05  Kategori: Blogg Kommentarer: 0

Rusbehandling og etterværn

Ja da er det snakk om noen få mnd så er jeg ferdig her på renåvangen og mitt år i rusrehabilitering i ett terapautisk samfunn. har vært ett begivenhetsrikt år så langt og fått lære mye om meg selv og dem rundt meg. har tilogmed fått noen venner.

Men nå føler jeg meg ganske klar for å ettablere meg i en ny kommune. Og er ikke bare bare å flytte og starte på nytt. er mye som må være på plass før man flytter ut. Jeg må ha ett sted og bo,sysselsetting,hobbyer og ett nettverk med mennesker jeg stoler på og som bryr seg. og dett er en jobb som jeg må gjøre for meg selv i sammarbeid med instuttisjonen jeg bor på og nav i den kmmunen jeg flytter til.

Jeg har så smått begynt å se etter boliger og tenker at jeg skal gi meg selv en rolig start der ute nå til og begynne med. men er og viktig og ha en plan sammen med nav om vilke tilltak man skal delta på hvis man ikke jobber. og for min del blir det nok ett nav tilltak sånn til og begynne med.

gi meg selv sjansen til å aklimatisere etter ett trygt år på fjellet. Jeg må og legge en plan om å bruke etterværnet på renåvangen også, som å komme på besøk annenhver helg og bo her de første mnd. har etterværn her i 5år og dette er veldig nyttig og gir meg trygghet om at det alltid er noen der hvis man skulle trenge. slippe og føle seg håpløst alene. Så dette er prosessen jeg går inn i nå.  





 


Dato: 15.02.2017  Kl: 18:13  Kategori: Blogg Kommentarer: 0

Morgenstund i rusrehab

Da sitter jeg og ser nyheter på en kald morgen i rusbehandling. Og en beboer driv med frokost. Noe som går på rundgang her. Og andre kommer en etter en ut fra romma og inn i peisstua med en kaffe i handa. Og her starter dagen 0710 er det frokost og vi spiser alle sammen samlet.  En ganske så rolig start på dagen egentlig.

Kjenner meg klar for å sette i gang og få en flott dag. Er den ukentlige fellestur på butikken og dette er nesten ukas høydepunkt. Da skal det handles for uka på den lokale butikken.  Og handles blir det gjort.

Og for min del i dag så skal siste rest av en større handle tur på nett hentes i posten. Så blir 3 pakker som skal hentes i dag. Ellers skal jeg nok handle godis og diverse annet for uka.

Resten av dagen består av gruppeterapi og arbeid. Så her har jeg nok å henge fingra i og trives egentlig med dette..

Ønsker alle en flott dag og en riktig god morgen


Dato: 04.01.2017  Kl: 06:58  Kategori: Blogg Kommentarer: 1

Livet etter rusrehabilitering

Ja da har jeg kommet inn i den perioden der jeg må begynne å finne meg ett nytt sted og på en ny plass. Og er ikke like enkelt det til tider. Nå har jeg valgt for min del og flytte til Moelv eller Brumunddal da jeg har ett godt forhold til ringsaker kommune. For etterværn og oppfølging blir veldig viktigt første tia der ute. Jeg er nødt å ha leilighet og en sysselsetting. Og helst en måte å bygge nettverk på. Jeg er godt kjent med de tilbud som finnes i Ringsaker da jeg har bodd der tidligere.

Har og 5år med etterværn med meg fra Renåvangen og det gir en stor trygghet på veien videre. 

Men er tia etter man har vært i rusbehandling man virkelig skal begynne å bruke av verktøya man har med seg ut fra behandlingen. Og man blir virkelig satt på prøve for å bevise hva man har lært om seg selv.

Jeg har nå kommet godt over halvveis og akkurat påbegynt jakten etter en leilighet. Og det er jo en utfordring i seg selv.

Men nettverk er den største utfordringen for min del. Det å være 35år og begynne å finne seg nye venner er noe jeg virkelig syntes er vanskelig. Og ikke minst finne seg en kjæreste. Er mange fordommer der ute knyttet til at jeg har vært en rusmisbruker, og selvfølgelig kan jeg forstå det til tider. Har heldigvis aldri vært særlig redd for å si ting som de er men blir jo litt reservert i starten da noen blir borte ganske fort etter man har sagt noe om det..

og jeg ønsker jo ikke å bli definert av fortiden min heller.
Jeg har valgt å ta ett endelig oppgjør med min fortid,slik at jeg lettere kan se fremover og jobbe mot de mål jeg faktisk har satt meg.

Eneste jeg ønsker er jo å kunne bli sett på som folk flest og få de muligheter i livet som andre.

Mine drømmer om fremtiden er nok ikke så anderledes enn andres, selv om kanskje min historie er det.

Mine drømmer består av å finne meg ett trygt sted å bo, ei jeg kan dele det med og en jobb jeg kan trives i. Hobbyer har jeg heldigvis nok av.

Men ser mange utfordringer på min vei videre og har satt meg mange kortsiktige mål mot veien ut herfra og på veien videre. På den måten slipper jeg og bli så skuffet hvis ting ikke helt skal gå slik som jeg har sett for meg. Og slik er jo livet til tider. Man kan liksom ikke alltid forutsi hva som vil skje fremover men man kan legge en stødig plan for fremtiden og håpe man kan greie og følge den planen etter beste evne. Da dette er andre gang jeg er på Renåvangen så har jeg og tatt med noen erfaringer videre etter jeg fullføre det første oppholdet og virkelig fått tatt tak rundt hva som gikk gale og førte til at jeg måtte komme tilbake...

Og det jeg føler er viktig for meg er å tørre å ta ett aktivt ansvar ovenfor meg selv og hvor jeg vil. Og med det tørre å legge til rette for at jeg har størst mulig sjanse til å oppnå de mål jeg har satt meg.

Ønsker alle en flott dag.... :)

 

<3


Dato: 03.01.2017  Kl: 06:57  Kategori: Blogg Kommentarer: 0

jul og nyttår i rusrehabilitering

Da er jula over og jeg har feiret den her på renåvangen. har ikke vært en dans på roser. Men alikavel har det gått over all forventning. Har faktisk kost meg utrolig masse. Men kjenner samtidig presset om å finne meg en leilighet og tanken på å flytte ut har ikke helt sunket inn hos meg.

Har vært både fine og kjipe stunder. og mye savn og ensomhet.

Det å takle å være ensom i ett større fellesskap er ikke alltid like greit. Men man må jo også ta de små gleder hverdagen gir og nyte dem fult ut.  jul og nyttår for meg har ikke alltid vært så bra da det har ofte blitt mye tull og mye ensomhet. er kun de åra etter 2009 spesiel jeg har fått ett bedre forhold til jula. og en rusfri og posetiv opplevelse av jula.

Men nå skal jeg tenke fremover og finne meg ett nytt sted og bo på en ny plass. og plassen jeg da har sett ut er en liten plass i Ringsaker enten det blir Brumunddal eller Moelv. men en av de plassene bli det no. og har endelig fått en liten ro i forhold til dette. da blir det vesentlig lettere og starte jakten på en billig og tenke på å etablere seg på nytt. ser nå fremover med stor glede og håp.

Gleder meg fordi jeg for første gang på lenge faktisk føler meg klar. klar for å leve ett 100% rusfritt liv. Og alt dette innebærer.

Har selvfølgelig mange drømmer for fremtiden. Og en av disse drømmene er jo selvsagt å finne meg noen å dele fremtiden med. Ei som ikke dømmer meg ut fra fortiden og den historien jeg har. For er det noe jeg virkelig har opplevd mye av så er det nettopp dette. og det gjør det skummelt og åpne hjerte sitt igjen. men den som intet våger intet vinner..

og jeg mener alle fortjener nye sjanser i livet og det gjør nok også jeg. Ellers har jeg det bra her for tia.. mye bra mennesker her og masse kompetanse samlet under ett tak.

og her må alle ta i ett tak for hverandre.

Ønsker alle ett riktig godt nytt år og takker for det som har godt og alle flotte kommentarer jeg har fått.

Ønsker alle der ute en fantastisk start på 2017

 



 

 

 


Dato: 02.01.2017  Kl: 17:46  Kategori: Blogg Kommentarer: 4

å vise seg sårbar irusbehandling

Det å tørre å ta ett oppgjør med ensomheten og strekke ut en hånd og si, hei nå trenger jeg noen å prate med. er ikke alltid like enkelt.

har nå gått på siden av det som skjer her på bakgrunn av at jeg knakk kragebeinet på snowboard sist fredag. og kjenner nå at dette begynner virkelig å gå innpå meg på en slik måte som jeg aldri kunne forestilt meg. kjenner på depresjoner, isolasjon føler meg ikke lenger en del av ett flott felleskap. og kjenner jeg suger til meg negative tanker.

Føler at jeg mister det som ga meg de små gleder gjennom dagen. hadde alltid noe og se fem til når det kom til neste dag. enten det var en aktivitet eller bare å høre god morgen fra rette person.  har jo fremdeles ett rusfritt liv og en ny start i livet og se frem imot. men her og nå er det ikke like greit lenger. det gjør bare vondt. vondt fordi jeg ikke tør å ta kontakt med dem jeg bryr meg om for å si at jeg trenger dem. vondt fordi jeg føler at jeg står mer i veien enn å delta på reisen. vondt fordi jeg trekker meg tilbake og ikke ønsker å belaste ett flott fellesskap med mine sorger og min smerte.

har nok hatt en sorg som har bygd seg opp over tid nå. har bare ikke innsett hva det egentlig gjør med meg og ikke si noe om det. kanskje å knekke kragebeinet var det beste som skjedde meg akkurat nå. fordi det er først nå jeg innser hva all denne undertrykte sorgen egentlig gjør med meg.

har jo egentlig aldri sagt høyt hva savnet til min datter gjør med meg. eller hva det gjorde med meg og miste min far til en overdose. er flink til å snakke om hendelsene i livet men ikke hva de faktisk har gjort med meg.  og ikke minst hva ett halvt liv i barneverns systemet gjorde med meg, og all dritten jeg opplevde der.

 merker at nå når jeg har tilbragt mange timer for meg selv med en fysisk sterk smerte så kommer den andre smerten til overflaten og dette gjør at jeg føler meg rar og annerledes. føler meg liten og sårbar. kjenner at jeg bruker sorgen som ett teppe jeg jeg kjenner så alt for godt. og bruker smerten som en unnskyldning til å flykte fra ubehag. men har jo selvsagt ett ønske å ta ett endelig oppgjør med de tingene i livet mitt som gjør at jeg reagerer som jeg gjør nå. har heller aldri blottlagt meg selv så mye for noe som jeg faktisk gjør nå. men føler at jeg er nådd ett punkt i livet og i min behandling der jeg enten tar tak i det å gjør noe med det. og tenker det å si noe om det her er vel min måte å famle litt i blinde på og teste ut hva som skjer når jeg viser meg sårbarbar og naken..

tørre å ta mitt eget liv på alvor. og det innebærer også å ta mine dypeste hjemligheter på alvor og bringe alt frem i dags lys en gang for alle.

er ikke ett alternativ å gå tilbake til gata for å kun eksistere. jeg har ett ønske om å kunne leve. leve for min datter, leve for meg selv. oppleve kjærlighet uten ett hav av hjemligheter og undertrykte følelser. men derimot basert på åpenhet og ærlighet. tørre å være sårbar ovenfor meg selv og mine nærmeste. er på tide jeg tar meg selv og mine følelser på alvor. for det fortjener nok jeg og.

takker alle som har vært med og gitt meg styrken til å finne meg selv i  en jungel med ett kaos av usikkerhet og ukjente følelser. takk til alle som ser meg for den jeg er og ikke den jeg var. takk til alle som hjelper  meg mot den jeg ønsker å bli.

takk til alle som leser og gir meg en mulighet til å få ytret mine tanker å følelser usensurert.

takk <3



 

 


Dato: 06.12.2016  Kl: 19:56  Kategori: Tattoo Kommentarer: 5

knekte kragebeinet i rusbehandling

ja da var jeg i gang med å gå inn i siste del av min behandling her på  renåvangen. Har vært en tid med mye følelser, frustrasjon, sorg og til tider sinne. Kjenner at jo mer tid som går jo dårligere tid får jeg på å ta tak i de ting som er viktig før jeg flytter ut. men har havna i en litt kinkig situasjon der jeg endte med å knekke kragebeinet i skibakken. Dette medfører en del problemer.

føler meg nå mer isolert og alene enn noen sinne. Kjenner nå at ensomheten tynger på som ett fjell i hjertet. trangen til å snakke blir større for hver dag. 6 uker med ro. føler nå at jeg begynner å drifte vekk fra ett felleskap jeg er blitt så glad i. Har til og med hatt en trang til å felle noen tårer i stillhet for meg selv. kjenner jeg trekker meg mer og mer unna. og varsellampene lyser over alt. dette er noe jeg må ta tak i og si noe om før det er gått for langt.

Rart hvor fort ting kan endre seg, ene dagen sitter du å smiler og koser deg med noen du trives så masse med og neste øyeblikk sitter du alene og tør ikke ta kontakt fordi man er redd for å være til bry.

Sorgen tar meg og atter en gang trekker jeg meg tilbake og stirrer  tomt ut i rommet. er 25stk utenfor døra di og du velger selv å sitte her. du sier ikke noe om hvordan du egentlig har det. tar på deg maska og prøver å gå ut i felleskapet med ett påklistra ansikt.

prøver å  gjemme bort alt det tunge. ønsker ikke plage andre med dine greier.

6uker til. bare 6 uker til så er du en del av gjengen igjen. for det å være i rusbehandling består av både opp og nedturer. og jeg har nå fått min nedtur. får bare ta det for det er og håpe ting bedrer seg etter hvert som blir bedre.

man vet ikke hva man har før det blir borte. og det jeg hadde her før alt dette skjedde var masse glede. en glede over å føle seg trengt, jeg følte jeg gjorde noe som andre dro nytte av. hadde en rolle jeg trivdes i. utrolig hvor store konsekvenser det får bare ved å dra på seg en skade. utrolig hvor ubrukelig jeg føler meg på grunn av en simpel men smertefull skade. Var overhode ikke verdt det.

men får bare svelge denne og håpe at veien tilbake til felleskapet bli kort og en følelse av deltagelse og det å være til nytte for andre og meg selv kommer tilbake.

for den gleden og den gode følelsen av å være en del av noe om betyr noe er viktig for meg. føle at jeg kan bidra på lik linje som andre og ikke føle meg som en byrde som bare suller rundt på sia av dem andre. men være en aktivt deltagende fyr om etter pris på den sjansen og tillit jeg fikk ved å være den jeg var stolt av og være.

ønsker alle en flott dag videre.. av og til er det godt å bare sette ord på sine tanker og følelser <3





 


Dato: 06.12.2016  Kl: 16:54  Kategori: Tattoo Kommentarer: 7

Å ta ett ansvar på Rusinstuttisjon

Da er det noen dager siden sist jeg la ut noe,

Må bare få si at det er veldig krevende og være i ett teraputisk samfunn. Og er ikke alltid jeg føler for å dele like mye på de dager jeg føler at jeg utfordrer meg selv psykisk. Personlig endring er jo ikke  noe som skjer over natta heller for den saks skyld. 

Men for tiden har jeg en rolle på huset som innebærer mye ansvar og dette gjør jo noe med meg.  både på godt og vondt. 

Det å ta ansvar for seg selv og spesielt andre gjør jo at man må skifte fokus og rette det mot sine med beboere og prøve og være der for dem som trenger det mest. Ansvar for meg innebærer å være reflektert nok til å innse når jeg trenger hjelp og støtte fra andre rundt meg og samtidig gi mine med beboere hjelp og støtte når de trenger det. Ansvar for meg betyr og å tørre å ta ansvar for min egen glede og selvstendighet og vite når Jeg må be om hjelp og støtte fra dem rundt meg og ansvarligjøre meg selv i forhold til egne handlinger og tanker og tørre å være ærlig på dette i forhold til meg selv og mine med beboere. 

Ellers tenker jeg at det å ta de praktiske ansvar for sin egen tilrettelegging under og etter behandling er jo og noe som er viktig. Tørre å si og stå for sine meninger. og ikke minst ha egne meninger i forhold til tia etter behandling. For det er jo når man drar herfra den store utfordringen kommer der man må stå til rette for de valg man har tatt i forhold til rus og oppfølging. og det å legge til rette for seg selv slik at man kan få en så myk overgang som mulig tilbake til samfunnet er jo viktig. 

Ønsket om varig rusfrihet er jo en drøm jeg har hatt så lenge jeg kan huske. etter alt som har sjedd gjennom oppvekst og i voksent liv er liksom dette den ultimate drømmen.. 

Ønsker alle en flott dag og alt godt. :)


Dato: 01.12.2016  Kl: 11:27  Kategori: Tattoo Kommentarer: 0

En sann glede i rusrehabilitering

Det å greie å være åpen med seg selv er noe som ikke er like lett. enten man er rusmisbruker eller den vanlige mannen/kvinnen i gata. Men uansett så er denne kontakten med seg selv utrolig viktig for å kunne få til den utvikling man selv ønsker og se hos seg selv eller andre. 

Selv syntes jeg at jeg har greid å få til en stor personlig utvikling i forhold til hvordan jeg ser meg selv og mine holdninger til rusen. Dette medfører jo at jeg får en trygghet her i behandling som gjør det vesentlig lettere og ta ansvar for meg selv og de ansvar jeg har. 

Har og funnet en stor glede over og gjøre små ting for meg selv og andre. Det å sette pris på de små tinga igjennom hverdagen og kjenne på en mestring i forhold til det man gjør for seg selv og andre er og ting som er med på å gjøre min hverdag her oppe til noe jeg alldri vil komme til å glemme. Det å følge en medbeboer på en kronglette vei gjennom ett opphold her, er jo og noe som knytter sterke bånd og bygger gode relasjoner. Føler at jeg har nå bygget en grunnmur  som hjelper meg å stå rakrygget og stolt over det jeg har gjenomført her. 

Og stolt er jeg. Stolt over det jeg har oppnåd gjennom denne tia jeg har vært her hittil. Og håper flere kan få en slik opplevelse av det å være i behandling. for har man greid å komme seg inn så bør man tviholde på plassen sin og virkelig nyttegjøre seg av den mulighet man har fått til å få seg ett bedre liv.



 


Dato: 23.11.2016  Kl: 15:05  Kategori: Tattoo Kommentarer: 0

6 mnd rusfrihet i rehabilitering

 

Da var jeg gått inn i min sjette mnd i rehab og på toppen av alt har jeg nå greid meg 100% rusfri. Dette er jo tross alt med på å legge mitt grunnlag for en vei videre.

Trives jo fremdeles veldig her enda og har og fått stiget i gradene her i dette hierakiet som dette består av. Det å få større ansvars områder under veis er jo ofte en utfordring man trenger for å kunne få utfordre seg selv på godt og vondt. håper nå at jeg vil mestre dette poå lik linje som jeg har mestret min rusfrihet så langt. 

Det jeg kansje føler nå at har endret seg for meg siste tia er vel de at jeg ser mer tydelig hva som har endret seg og hva som skal til for å greie meg videre. Er jo uten tvil der ute de store utfordringene starter og er her jeg legger opp en strategi for å greie meg . Og min strategi så langt er å fullføre dette rusfritt for å så få meg en bolig sentralt på en ny plass i en ny kommune.  må og ha noe å gå til og noe meningsfult å gjøre. Har tidligere vært en del av  røde kors hjelpekors og tror dette er noe jeg kommer til å gå tilbake til.

Har og ett ønske om å kunne gå tilbake og jobbe som barne og ungdomsarbeider igjen men dette blir nok noe frem i tid. Inntil da tenker jeg at jeg vil ta en jobb innen service yrket. Viktigste er jo å ha noe jeg trives med og noe jeg kan føle meg trygg på at jeg mestrer. 

For viktigheten av å ha noe konstruktivt å gjøre og en følelse av at jeg kan bidra til noe større er noe som er svært viktig for meg. det å få være en del av noe som kan være med på å gjøre noe som kan gjøre hverdagen litt bedre for noen andre eller bare være der for noen som trenger det. 

For ønsket om hjelpe/bidra har alltid vært der. Men mot og vilje har det nok vært litt mangel på. Føler nå at jeg har funnet det motet jeg trenger for å tørre å utfordre meg selv litt mer enn det jeg tidligere har gjort. 

Føler jeg nå er mye mer i kontakt med meg selv og mine følelser og greier nå å ta bedre avgjørelser for meg selv og ta del i noe som er med på å gi en mestring og en retning jeg kan være stolt av. 

For er ikke lenge siden jeg gikk gatelangs uten håp og uten en mening med livet. Jeg eksistierte i en uønsket verden ful av fordommer og negativitet. Hadde null selvrespekt og ett knust selvbilde. Var ikke glad nok i meg selv til å tørre å drømme. 

 

Bilde tatt i rehab 2011
 


Dato: 23.11.2016  Kl: 06:49  Kategori: Tattoo Kommentarer: 8

Halveis i rusbehandling

Da var jeg endelig nådd halveis i min rusbehandlng her på Renåvangen. Har greid meg rusfritt så langt og føler endelig at det finnes ett større håp tillogmed for meg. føler at livet smiler mye mer enn før og at utfordringer går lettere enn de pleier.

Har nå vært her i 6mnd og ser endelig lyset i enden av tunellen.

Har vært en tung tid med mye tårer og hard jobbing.

Det å måtte ta ett tak i fortiden din og jobbe aktivt med den er ikke bare bare fant jeg ut. men etter mye slit og tårer har jeg endelig kommet dit hen der at jeg føler at jeg endelig kan greie og oppnå noe for meg selv. Og andre rundt meg. er virkelig noe eget og være i ett teraputisk samfunn der man må delta aktivt i andre sin behandling. er mange sterke historier og opplevelser man må ta del i. men som og gir styrke til å greie å gjennomføre sin egen behandling. det å få kunne følge utviklingen til andre hjelper deg å se din egen utvikling mye klarere. Føler og jeg har nå utviklet en evne til å gjøre noe som er bra for meg selv og min behandling videre.

Dette siste halve året skal jeg nå ta tak i de ting jeg finner mest utfordrende. som det å flytte ut og finne seg en bolig og starte helt på nytt. Er jo veldig skummelt og tenke på at man må finne seg helt nye mennesker og omgås. og det å skape nye nettverk og en ny krets og være i er ikke alltid like enkelt og krever mye jobb og egeninnsats.

Men er nå villig til å gi alt og kjøre bånn gass, for min egen lykkes del.

Ellers er det super trivelig og være her blant så utrolig mange flotte mennesker og ansatte. kjenner jeg faktisk gleder meg til å tilbringe jul og nyttår her.

Er så utrolig trygt og godt og værer her for tia. det å føle seg en viktig del av noe er jo noe som gir meg mye. det å føle seg viktig og betydningsfull er ikke akkurat noe jeg har kjent mye oppigjennom livet.

Ønsker alle der ute en flott dag og gleder meg til å skrive aktivt her inne igjen. føler nå at den tyngste oppgaven i min rusbehandling er gjort og den mest utfordrende som gjennstår.. ja går en spenende tid i møte



 

 

 


Dato: 14.11.2016  Kl: 13:18  Kategori: Blogg Kommentarer: 1

Dagene mine i rusbehandling

 

 

 



 

Er det noe jeg ofte kjenner på her oppe så er det at dagen svinger oftere her enn der ute. Dagene kan starte helt supert og ende helt tragisk. Men det positive oppi dette er vel at man lærer å holde kontroll på sine følelser og ikke utagere på dem når det ikke passer seg.

Prøver jo så godt jeg kan men må innrømme at noen ganger så virker det litt håpløst og alt jeg vil er å gi opp og dra. Men så stopper jeg å tenker over hva jeg egentlig er tjent med å dra og hva jeg vil oppnå med å reise herfra. Sannsynligheten for at det ikke ville gått bra er nok større en det ville vært og bite det i seg og jobbe med det og finne ut av hva det egentlig dreier som. og i de fleste tilfellene så dreier jo det seg om noe helt annet en det som det ofte startet med.

Kjenner jo litt på det om dagen selv. At jeg egentlig har bare lyst og flytte og finne meg ett sted å bo og bare dra herfra. Men igjen hva vil jeg egentlig tjene på å dra nå. Jo ingenting. for har ikke leilighet, jobb eller noen form for sysselsetting eller en plan for hva som skjer etterpå. Så nå blir det nok viktigere for meg å nyttiggjøre meg av den behandlingen jeg kan få mens jeg er her og endre på så mye som mulig. Slik at jeg står enda bedre rusta for en hverdag der ute der jeg kan bidra til samfunnet på god måte.

Ellers er jo det og mye som kan bidra til en god /dårlig dag. Men det å komme ut fra rommet om morgenen og møte ett felleskap som er opptatt av hvordan du har det og om du har det bra er jo noe som kan gjøre mye med dagen her. Og det å bidra selv til egen trivsel er jo og noe som har mye å si. det å ta ett ansvar for sin egen behandling og villig delta aktivt i andre sin behandling er jo noe man driver med her. Så her på Renåvangen må man delta på alle måter. Man får tilbake det man selv velger gi. Sku ønske jeg til tider var litt flinkere til å gi mer enn jeg fikk men dette handler jo om mine egen skaper og mangler.

Det å ta i bruk de resursene man har og ikke være redd for å bruke dem aktivt. vi alle har våre resurser og det å bidra til ett større felleskap er jo noe vi alle sammen drar nytte av som ett felleskap. Og jo lengre tid man har hatt i behandling jo mer kan man bidra til de som ikke har vært her lenge og støtte opp under for å skape en felles trygghet i en ellers så tøff hverdag.

For det å kunne ha noen å støtte seg på gjennom ett behandlingsforløp er faktisk gull verdt. hadde aldri kommet dit jeg er i dag hvis jeg ikke hadde hatt ett slikt felleskap rundt meg som så meg og ga meg tilbakemeldinger på godt og vondt.

Og kunne bruke tryggheten i ett felleskap til å tørre å vise seg sårbar uten å føle seg ledd av men derimot bli tatt på allvor er jo en trygghet jeg føler har gitt meg mye ved å være på ett slikt sted som dette. Til tider kan det å være i endringsprosess være vondt og da er det godt å ha noen rundt seg som har selv gått igjennom den eller er der selv.for det å være blandr andre som har mange av de samme utfordringene i hverdagen både her og der ute er jo til en stor hjelp for å kunne jobbe med seg selv og sin vei mot rusfrihet.

 

<3<3<3


Dato: 29.09.2016  Kl: 14:12  Kategori: Blogg Kommentarer: 0

Ny uke i rusbehandling

Da var man klar for en ny uke og nye muligheter. Sitter nå å ser på nyheter og moter meg opp til ny start på uka. Hadde en fin helg med lavvo tur i fjellet. Og ikke mins en flott avsluttning på helga med en nesten 2timer samtale med ei nyfunnet venn. Så helga kunne jo ikke vært så mye bedre.
Men merker nå at jeg begynner å se mer å mer fremover mot ett russfritt liv.
Trives jo veldig med tanken på å endre meg mot noe bedre. Det å bli ett bedre menneske og kunne bidra med noe bra tilbake til samfunnet.
Er jo ikke alltid like lett å erkjenne sin egen utvikling eller fremgang men gjør no i det minste så godt jeg kan og føler at ingen kan forlange noe mer en det.

Madag. Er nok mange som hater den dagen. Men her lærer vi fort at det er en favoritt dag. Det er da vi har egentid på ettermiddag og kan finne på de akiviteter vi selv måtte ønske. Heller ikke serli mye arbeid i arbeidsgruppe heller. Arbeidsgrupper er jo en viktig del av tia vi bruker her. Er tre grupper. Kjøkken står for mat og inne gruppa for husvask og ute fornalt som er ute relatert. Er i disse gruppene vi jobber sammen daglig og ser hverandre. Dette er jo erfaringer vi tar med oss videre inn i grupper. Viktig å se andre og ikke minst bli sett. For er jo ofte andre som best ser hva man treng å endre på av gammel rusadferd eller gatementalitet som henger igjen.

Ønsker alle en flott start på uka og en flott dag.


Dato: 26.09.2016  Kl: 07:03  Kategori: Blogg Kommentarer: 0

Rus rehabiltering og turer

Da var vi kommet hjem fra en overnatting i fjellet i lavvo. vært en flott tur og delvis greit vær også. Er faktisk litt fint og sitte over 20 stk rundt ett stort bål på kvelden og bare være sosial. ett lite avbrekk fra en ellers så tunghverdag i behandling. Det gir jo også mye positivt tilbake til felleskapet i form av ett styrket samhold og tettere relasjoner.

Selv hadde jeg mye motstand for og dra denne gangen men da jeg først var i gang ble det en flott opplevelse.  Dette er jo noe mange institusjoner kanskje har til felles. det å dra på felles turer for å ha en hyggelig tid sammen. Og må jo bare få si at den gjengen jeg er her med er en særdeles flott gjeng og være på tur med. Eller har jeg fått vært litt i tenkeboksen og funderer en del på hvor jeg skal flytte etter endt behandling. Undrer meg litt på om det kanskje  være smart og flytte til en litt mindre plass og starte på nytt der. Har jo hatt en god erfaring med tidligere. i form av oppfølging og ettervern i overgangs fasen til ett rusfritt liv etter behandling.

Nå var jeg så heldig at jeg fikk 4 rusfrie år i etter kant av sist gang jeg var her og de 4åra jeg hadde da var de beste i mitt liv. og gleder meg til å bygge videre på det jeg hadde da..

For det å ha en jobb eller tiltak og noen rundt deg som kan støtte deg litt videre i den jobben du må gjøre etter endt behandling kan ofte være avgjørende for om man får tilbakefall eller ikke. det å ha ett nettverk rundt seg som er med på å bygge deg opp og ikke ned er noe som hjalp meg mye i hvert fall. Noen som er med å støtter deg på veien videre mot ett varig rusfritt liv. For må jo innrømme at det var jo noe alvorlig som gikk galt siden jeg er her igjen. Men tenker som så at jeg er no hvert fall her og tar tak i det og jobber meg videre dit jeg alltid har ønsket og ende opp. For det å straffe meg selv for ting jeg ikke får gjort noe med har vel ingen hensikt. Så da er det bare å reise seg og begynne å gå videre mot de målene man nå har satt seg. Må jo innrømme at skammen og skyldfølelsen tok godt tak i det jeg kom meg hit.. men etter noen mnd skjønte jeg jo at jeg nå gjør det som er best. Nemlig finne meg selv igjen og jobbe meg mot en rusfri hverdag der ute.

For det å lære seg å kjenne som rusfri kan jo ofte by på utfordringer når man har rust seg mye over lange tider. og er jo mange av oss som begynte i ekstrem ung alder. selv merker jeg at den mentale utvikling stagnerte veldig og følte mye på det at andre på min egen alder var så mye mer voksen enn meg. og må jo innrømme at jeg føler nok litt på den enda. For å finne min identitet som ett rusfritt og oppegående individ er ikke en enkel sak. det krever mye jobb og mange runder med seg selv. Men så lenge man har litt selvinnsikt og holder fokus på dit man vil er alt mulig.. :)

Håper alle har hatt en flott helg og ønsker alle en flott start på uka som kommer :)

 

 


Dato: 25.09.2016  Kl: 14:07  Kategori: Blogg Kommentarer: 0

I rusbehandling lørdag morgen.

 

 

 

 

 

 

Da er det lørdag morgen og helga er i full sving. I dag er det tid for en liten tur med fellesskapet. Vi skal på en overnatting i fjellet der vi alle skal bo i lavo sammen. Kjenner for min del at dette kan bli utrolig utfordrende. Er ikke akkurat skogens store sønn. Men er sikkert godt å komme seg ut for å kjenne på det å gjøre noe man ikke er ellers vant til. Prese Comfort sonene sine litt i forhold til det å ta innover seg nye opplevelser i livet.

Har og nå hatt frokost tjeneste og Laget frokost til hele huset i en uke. Dette er jo en greie som rullerer på alle beboere. Kjenner jeg sitter med stor motstand for og dra på turen i dag men er vel sånne ting man må utfordre seg selv på. Vet av erfaring at nå man har kommet seg ut så er det som regel ikke så ille som man kanskje trodde. Vi har jo også en 7 dagers tur i fjellet hver sommer og i år var jeg med på denne turen. Og igjen hadde jeg alt for stor motstand til og bli med. Men i det vi var i gang så gikk det utrolig bra. En av de fineste frilufts turene jeg har vært med på hittil.

En av de tingene jeg syntes er så bra her er muligheten vi får til å lære så mange flotte mennesker og kjenne. Er mange der ute som ikke alltid greier og se menneskene bak rusen. Men vi er folk som har like store drømmer og ønsker i livet som alle andre.  Og det å få en mulighet til å ta tak i livet og få en mulighet til å opnå sine drømmer er noe som jeg ser  på som heldig.

Her får man en perfekt mulighet til å starte på nytt og bygge opp en ny tillverlese rundt seg som man kan være stolt av. Og jobben vi gjør her vil reflektere på hvordan vi vil leve livet etter behandling. Det å ha ett sted å starte sitt nye liv er jo genialt.

for min del så når jeg er ferdig her blir det nytt sted å bo. Jeg jobber aktivt med holdninger og adferd slik at jeg får tatt mer realistiske avgjørelser for meg  selv. For det å starte alt på nytt i ny by er ikke alltid like enkelt. Bare det å slippe taket på det man skjenner er ikke enkelt. Jeg merker jeg sliter med å ikke kunne kontakte gamle venner du har hengt med i mange år. men ofte er realiteten den at venner som er aktive i ett rusmiljø ofte kan bidra til at du selv kan  snuble.

Så for å ivareta sin nye start på ett rusfritt liv så kan det i mange tilfeller være lurt og skjerme seg.

Nå er det snart tid for å sette ut frokost til fellesskapet og begynne å forberede seg til en tur ut i naturen og overnatte til i morgen i en lavvo. Gleder meg ikke akkurat men det blir nok en fin tur allikevel. Nå ser ikke været så grått ut heller så det er håp for at det kan bli litt bedre enn det så ut til her om dagen.

Men kjenner jeg allikevel gleder meg til jeg er tilbake. Men en pause fra alt av struktur og grupper og komme seg ut av huset og gjøre noe annet enn det man pleier er jo noe som ofte bidrar til nytt mot og ny energi til å kunne fortsette med det man skal her. Her er de flinke på å gjennomføre slike tiltak for oss beboere.

Ønsker alle der ute en flott lørdag og ellers en riktig god helg.

 

 

<3<3<3


 


Dato: 24.09.2016  Kl: 07:36  Kategori: Blogg Kommentarer: 9

Tunge tider i rusbehandlig!!!

 

 

Har nå postet ett lite bilde av meg selv ca 5mnd inn i rusbehandling.. minner om at jeg var 38kg da jeg ankom renåvangen.

Føler jeg møter på mange utfordringer om dagen og dette er ikke alltid like lett å takle. Men man prøver jo så godt man kan. Men ofte allikevel kan man føle at man blir utfordret på ting man ofte ikke ønsker. Merker at det er mye motstand i meg på enkelte ting men prøver jo å ta innover meg det mine med beboere sier til meg.

Merker jeg har ett usedvanlig forklarings behov om dagen og vet ikke helt hva dette kommer av.

Men det vil jeg nok finne ut etter hvert.

Kjenner jeg har fremdeles mye og jobbe med. ting som å ha en balanse gang på forskjellige aktiviteter.

Og ser dette godt selv også. Men ofte er det godt og kunne forsvinne inni en boble der man er uberørt av andres innspill og kritikk. Men det å ta til seg det andre sier til og om en er ikke alltid like lett. Men er jo det jeg er her for..

Personlig endring er jo ikke akkurat gjort over natta. Men så lenge jeg holder ett aktivt fokus på dette så tenker jeg at jeg jobber i riktig retning.

Føler og at jeg har kommet ett godt stykke på vei og hever hodet i stolthet av dette. for den jobben jeg gjør her og det jeg velger legge i den jobben vil reflektere videre på den jeg vil være etter endt opphold. Men det viktigste er at jeg jobber så hardt jeg kan og gjør det som kreves av meg.

Men er ofte lett og miste fokus og da la andre ting enn behandling komme i veien. Men balanse er ett nøkkel ord for meg. Det å gjøre alt med måte og vise respekt for andre sine meninger og synspunkter.

Og være i ett terapeutisk samfunn er ikke bare. her blir man sett og speilet av hverandre hele døgnet. vi bor og opp til 3på samme rom og dette kan jo selvfølgelig være krevende til tider. Og konstant bli sett på negativ og positiv adferd kan være bein tøft til tider. Spesielt når det blir gjort av medbeboere ( Likesinnede ) Blir fort mye følelser og du bærer de konstant utapå deg. og dette gjør deg både sårbar og synlig. Men det å ta sin plass i ett stort felleskap der det finnes alle type personligheter.

Noen tar jo større plass enn andre og for min del prøver jeg jo å gjøre krav på min plass. Men utfordringen min er å finne ut hvor min plass egentlig er. Gjennom hele oppveksten har jeg følt meg ukomfortabel i det fleste settinger der jeg har vært i en større gruppe mennesker.

Det å skrive slik jeg gjør her gjør at jeg samtidig som å dele med andre så føler jeg at jeg får plassert og sortert alle de tanker jeg går med, slik at jeg kan føle at jeg gjør ting mer ryddig for min egen del. Ønsker jo å det til nå og mitt største ønske her i livet er jo og flytte herfra i en visshet i at jeg går til noe jeg faktisk selv ønsker og ikke gjør det alle andre ønsker for meg. Er som sagt oppvokst i institusjoner og av en merkelig grunn føler jeg tilhørighet i en slik setting . Noe jeg vet at ikke er bra for meg i det lengre løp.

Fikk prøvd meg i 4år på å leve ett såkalt normalt liv med jobb og samboer i en liten leilighet i ett fint strøk. Og denne opplevelsen har gitt meg noe mer konkret og jobbe mot nå merker jeg. sist jeg var her så var alt nytt det alternative livet som de fleste levde var ett liv jeg ikke kjente til. Og merker nå at dette nye livet og livsstilen er virkelig mitt største ønske og få til. Så det å søke trygghet i ett gammelt miljø er ikke bra for meg.

Men derimot lære å stole nok på meg selv til at jeg vil finne den tryggheten gjennom å leve ett oppegående rusfritt liv der ute. og er nettopp dette jeg søker og ikke minst trenger i livet mitt nå.

Så nå gjelder det å leve. Leve på en måte der min datter kan være stolt av meg andre ønsker å gjøre som meg. vise at jeg er samkjørt i ord og handling noe jeg kan være stolt over. Få en stolthet over meg selv som kan bidra til den tryggheten jeg søker i meg selv og andre rundt meg. være ett anker i mitt eget liv og ikke støtte meg for mye på systemene rundt meg.

Har jo noen såkalt rollemodeller rundt meg som jeg kan se opp til og lære av. Og vi alle har hatt eller har rollemodeller i livet man ser opp til. Dette er noe jeg tror er utrolig viktig for egen utvikling og læring.

Ønsker at alle som sliter der ute hadde hatt noen de føler en trygghet til. noen og snakke med, noen å gå til, ett sted de har tilhørighet til. for slik føler jeg om stedet jeg er på nå. Føler en stor tilhørighet jeg kan være stolt over.

Og det å ha noen rundt seg som møter deg med en forståelse av hva du er og hva du sliter med og ikke minst hva du trenger og jobbe med for å bli den personen du ønsker.

Bare det å ha noen du kan være glad i, noen du selv vet er glad i deg. om det så er familie, venner eller en/ei kjæreste så er vi alle avhengig av å ha noen rundt oss til en viss grad når ting blir vanskelig i livet.

Og det flotte med plassen her er at du har noen som bryr seg hele tiden. Og den tryggheten alene er gull verdt.

Takker alle dere som leser og deler det jeg skriver. Betyr mye for meg. Ønsker alle en herlig dag og en riktig god helg..

 

<3<3<3


 


Dato: 23.09.2016  Kl: 13:30  Kategori: Blogg Kommentarer: 11

Livshistorie i rusbehandling

Da starter dagen her og jeg er oppe nå kl 0600. Så en tidlig start. Sitt med kaffe og røyk i handa og nettbrett på fanget.  Har vært noen dager siden jeg skrev sist og det er ikke bra av meg. Men lover bedring. Er det noen der ute som sku lure på noe så er det bre å spørre. Er åpent på alt som har med meg og rusbehandling og alt rundt dette.

Er for tiden på i rusbehandling på Renåvangen og forndere som ikke har lest før så har jeg vært her nå i 5mnd. Var her og i 18mnd i 2009-2011og var da rusfri i 4år

Her trives jeg utrolig mye. Bare det å bli behandlet som ett menneske og respekt er ikke alltid vi som har levd i rus er vant til. Så er en trygg og god plass.

Har vært noen tunge dager her siste tia da jeg fikk ett fotoalbum tillsent fra ei weekend mor jeg var hos i helger og ferier i barmdommen. Dette var ei som jobbet på ett av de mange barnehjemmene jeg har bodd på som tok meg inn i sitt hjem da jeg ikke hadde noen på den tia. Er født og oppvokst i det offentlige under barneværnet. Og blitt mange fosterhjem. Opplevd mye rus og vold i barndommen. Spesielt i fosterhjem da. Men tilbake til bildene. Dette var ett album vedkommende hadde funnet i tinga sine og tok kontakt med meg her og spurte om å få kunne sende det til meg. Klart det var min første tanke.
Det kom i posten og sitter og blar i dette på trappen og da går det opp. For meg. Har alldri sett bilder av meg selv som barn før og dette var og med på å sette ibgang en prosess med minner fra barndommen. Alt fra ting jeg har fotrengt og gode opplevelser. Men ble de dårlige som stja fokus og havna da i en tenke boble og vært der sia. Opplevde som sagt mye vold i ett av fosterhjmme jeg var og klarte ikke gi slipp på de minnene. Og overskygger de få gode minner jeg faktisk har fra barndommen.

Og er nettopp dette som gjør meg så glad for og være her jeg er. En trygg plas som jeg kan nappe tak i hvem som helst omtrent og de er villig til å lytte. Og bare det å ha noen å dele sine traumatiske og tøffe ting med er ikke mange som har. Og her lærer en gjeng fremede å bli så trygge på hverandre og deler på lik linje. Og er er ikke mange som har en sånn mulighet. Det er og en av de tinga som jobbes med her.

Bearbeidelse av livshistorien sin. Og det å høre så mange andre med historier man kjenner seg igjen i gjør at ingen føler seg alene her og inser at man ikke er alene. At det finnes flere med lignende historie som sin egen.

Og det å ta tak sin livshistorie øker jo og muligheten for rusfrihet. Man får lagt bak seg de opplevelsene tidligere i livet som har kansje vært årsak til rus.

Vi alle har jo ett ønske om å bli sett og hørt og det blir man så absolutt mulighet til her.

Ønsker alle en fortsatt god morgen


Dato: 23.09.2016  Kl: 06:53  Kategori: Blogg Kommentarer: 2

Helgen i rusbehandling

 

 

Ja da er helgen over og mandagen er i full sving. Denne helgen har det vært besøkshelg.

Dette er en helg der pårørende får komme og besøke sine som er her. Og får og mulighet til å benytte seg av en familie terapeut. Ellers er det og en flott anledning for pårørende og få delta mer aktivt i sine pårørendes behandling og ta en mer aktiv rolle prosessen den enkelte gjennomgår. For det å være 1år på en plass som dette hadde nok gjort noe med de fleste. Vi får og som beboere en mulighet til å trene på sosialisering og konversering. Det å kunne gi av seg selv og bruke ett filter er ikke like lett når man her blir oppfordret til og dele alt ved seg selv på godt og vondt. Skulle selv ha ønsket og ha besøk her da. Men slik har det ikke blitt. Har ett utrolig lite nettverk rundt meg der ute, Og dem jeg har er som regel i aktiv rus eller litt av og på.

Men har selvfølgelig noen gode mennesker rundt meg ute men anledning for å besøke meg kan ofte bli vanskelig da de holder til i Bergen. Men jeg stor koser meg faktisk masse på vegne av dem som har besøk og får mulighet til å lære dem rundt meg til kjenne bedre gjennom besøket de får.

Ellers sitter jeg rundt det såkalte rapport bordet og har jobbet med økonomi i dag. dette er og noe det er ett bra fokus på her oppe. For det å ta tak i gjelden sin kan ofte vise seg og være utfordrende. For min del har jeg aldri før turd og så mye se på min økonomiske situasjon i forhold til hva jeg har i gjeld. Men den begynner å bli mindre da jeg nå har betalt på den i 11år snart og ikke dratt på meg noe mer de siste åra.

Har mye bra de gjør her oppe og det med økonomi er bare en av mange ting. du har og ting som stil og image også. Sosialisering er og en viktig greie. og vi har også hobby og sysselsetting som også er noen av tinga. og disse tingene jobbes med utenom gruppe terapi..

Ønsker alle der ute en flott start på uka og håper alle hadde en flott helg.. :)


Dato: 19.09.2016  Kl: 13:28  Kategori: Blogg Kommentarer: 0

Livet i rusbehandling

Jeg er som sagt på en rusinstitusjon i Rendalen og dette er ett såkalt TS DVS Terapeutisk samfunn. Og i all hovedsak så er jo dette en plass der vi skal bo sammen som i ett hierarkisk mini samfunn der vi skal se og bli sett av hverandre. samt speile hverandre på positiv og negativ adferd og holdninger.. man ser ofte seg selv i andre og det er litt greia her og. så alle som er her har ett ansvar for å delta aktivt i sin egen og andres behandling. Men for folk som ikke kjenner til dette kan det virke veldig rart men det er noe som funker for noen og andre hadde kanskje ikke takla og være her i denne formen for rusterapi. Og da finnes det jo heldigvis mange andre steder som driver på en helt annerledes måte.

Men for min egen del så funker det helt perfekt. for er det noe jeg har hatt lite av i oppveksten så er det rammer og struktur. Og det er det noe som er i fokus her. stram struktur i hverdagen og trygge rammer er med på og skape en trygghet mange ofte ikke er helt vant Til. Og dette er noe jeg er avhengig av for og greie å forholde meg til ett rusfritt liv. det og ha en hverdag med mye innhold som jobb/skole eller en praksis og ikke minst fritids sysler. for det jeg finner ofte som en utfordring er og bygge opp ett rusfritt nettverk der ute når man starter opp på en ny plass. Sist jeg dro herfra så var det røde kors som hjalp mye i forhold til det og bli kjent med nye mennesker og jobbing samt skole. Men hobbyer er og en fin vei og gå fant jeg ut. driver jo med RC og Frisbee golf bare for og nevne noe. men det er og ting som har hjulpet meg mye der ute. Og nå har jo jeg og begynt ogblogge igjen som også gir meg en flott måte for og få utløp for tanker og følelser.

Følelser som:

Glede:
Sinne:
Sorg:
Savn:
Skyld:
Skam:
Angst:
Isolasjon:
Trygghet:
Trivsel:
Grubbel:

Dette er følelser som er i fokus her og noe vi må reflektere over hele tia og prøve å lære oss og sette ord på de forskjellige følelsene vi sitter inne med.. Syntes selv det er en genial måte og reflektere over seg selv og sine tanker.

Har og noe som heter F.A.K også: Dette står for. Foranledning Adferd og Konsekvens. Dett brukes til mye i mange sammenhenger men for min del har jeg brukt det mye til og lære å kjenne igjen mine handlingsmønstre og fallgruver. Og samtidig klare og stoppe ett adferdsmønster før det eventuelt ender med en handling som ikke er bra for deg.

Men nok om dette for i dag. Ellers har jeg det utrolig bra her om dagen og trives veldig mye med meg selv og det jeg gjør her. Vært en bra dag her så langt og nyter alle de gode stundene jeg kan få.. Og blir heldigvis noen av dem her ja.

Ønsker alle en fortsatt flott dag.. Og en stor takk til dere som har delt linkene mine videre på FB og andre plasser.. :D

Dato: 14.09.2016  Kl: 13:25  Kategori: Blogg Kommentarer: 0

Rusbehandling...Hvorfor ikke..

Da satt jeg her i tv stua tidlig på morgenen. akkurat ferdig med å sette på 4 kanner kaffe så de andre som kommer etter meg får seg en kopp fersk kaffe på morgenen. er jo ikke alle som er en sånn morgen fugl som meg..

Har kommet enda noen nye her siste uka og ser de får det bedre og bedre. Nå er det litt over 4mnd siden jeg kom her 38kg og helt nedslitt på alle måter. på 4 mnd har jeg nå gått opp 15kg og trives veldig med dette. Og grunnen til at jeg atter en gang valgte og komme tilbake hit, da jeg også var her i 18 mnd i 2009. er jo selvfølgelig fordi jeg fikk utrettet utrolig mye arbeid med meg selv. Og det medførte til de 4 nesten 5 beste åra i mitt liv med rusfrihet. jeg fikk virkelig prøvd drømmelivet. Med kjæreste jobb og utdannelse. Og ikke minst Syden ferier og andre herlige reiser. fikk også feira helligdager som jul og nyttår noe jeg tidligere aldri før har opplevde.
Hadde og regelmessig samvær med min datter og livet kunne ikke vært bedre.

Men det som skjedde var sykdom og en tøff behandling.. og ikke minst så gikk ikke mitt daværende forhold så ba, det endte med brudd og alle de følelsene det medførte gjorde da at jeg ikke taklet alle de følelsene dette medførte og tydde da til den flukten jeg kjenner best.. nemlig rusen. Og i stede for å takle disse følelsene jeg fikk ville jeg bare at sorgen skulle forsvinne. Og dessverre visste jeg selvfølgelig om den beste måten og få dette til på.. nemlig ruse bort alt av sorg og tunge følelser.


Og dette er noe av drivet som ligger i meg. Nå har jeg lært enda noe mer og vet nå at neste gang dette eventuelt skulle skje så finnes det andre måter å takle tunge følelser med. har lært at jeg kan støtte meg på dem rundt meg. jeg kan tillate meg og ha det kjipt uten og måtte fikse det. for det blir bedre. og takler jeg og bli rusfri så burde jeg egentlig takle det meste.. for fytte grisen det er en tøff reise.

Men nå er jeg på en plass der folk bryr seg, ser meg og vil meg bare godt. Jeg kan prøve og feile uten at noen skal ta meg på noe. jeg kan dele min historie og vite at det finnes andre som meg. Og som følge av dette slipper man og føle seg alene med sine utfordringer og problemer i livet.

for jeg brukte rusen som en flukt. En flukt fra hverdagen og en flukt fra livet. Og ikke minst en flukt fra meg selv og mine tanker og følelser.

Her oppe får jeg tatt ett oppgjør med alt dette og endret på mine gamle handlingsmønstre. . for jeg har ikke vært så stolt av meg selv, har ikke kjent på mye mestring i livet. og heller ikke utrettet mye heller. men som rusfri fikk jeg utrette mange av mine drømmer og håp. Ting jeg jeg ikke en gang ville turd å drømme om som rusmisbruker. men de årene jeg fikk som rusfri lærte meg at jeg kan virkelig få oppnådd mange drømmer.. en av de var blant annet og bli barne og ungdomsarbeider.. og den fullførte jeg i 2013. Jeg fikk oppleve meg selv i ett lys der andre faktisk trives rundt meg.

Og bruker nå de årene jeg hadde rusfri sist til og bygge på nå. for anser ikke de som tapt selv om jeg er havnet her igjen. men derimot kan jeg bruke de som en motivasjon til å kunne greie meg rusfri resten av livet fra nå av.

I dag vil dagen bestå av fase grupper og det er en mindre gruppe der vi deler livshistorie og reflekter og deler sammen der. dette gjør vi for å kunne ta ett oppgjør med fortia for å kunne se fremover og slippe og leve fortiden. Men i stede se fremover og leve ett liv man ønsker og leve. Og det man ofte oppdager i slike grupper er at man kjenner seg ofte igjen i andres historie og innser at vi har ofte mer til felles enn vi trodde. og man kan dele erfaringer man har gjort seg gjennom tia om hva som funker og ikke funket. hva man kanskje burde jobbe mer med, Og kanskje hva man kan legge bak seg. ved å lette sin egen byrde kan man og lettere få jobbet med seg selv og ta imot råd og veiledning mot veien til rusfrihet..

Ønsker alle der ute en herlig dag

Dato: 14.09.2016  Kl: 06:30  Kategori: Blogg Kommentarer: 2

tilbake etter rehab perm

Da var jeg tilbake etter en langhelg på perm med samvær og kos. dette var en særdeles flott dag. fikk tilbragt lørdag sammen med min nydelige datter. dette er en dag jeg sent vil glemme.

Da de kom kjørende bort mot meg og hun spretter ut av bilen og det første jeg hører er hei far.. ble så stolt og glad for de to orda der.. var helt ubeskrivelig.. ellers var vi og lekte på forskjellige steder. hun hadde og med seg en sparkesykkel så hun kunne leke med.. avslutta med å gå en tur langs vannet og kosa oss skikkelig masse.. var en herlig dag..

ellers var det herlig og gjennomføre en tur på en så bra måte og møte opp her med ett hevet hode og en rak rygg. for er jo ingen selvfølge det heller.

Så nå gleder jeg meg masse til neste tur ut og håper den blir like bra som denne har vært..

Og her er jo hverdagen i gang med sitt og dagen i dag har hittil bestått av storgruppe der vi speiler hverandre på adverd og handlingsmønster,, har slike grupper 2 ganger i uken..

ellers i dag er jo det også fellesaktivitet og egen aktivitet for dem som har innvilget dette.. da kan man tra å trene eller ri eller andre ting som nærområdet har å tilby.

Ønsker alle en ellers god dag og alt godt.. :)

Dato: 13.09.2016  Kl: 11:13  Kategori: Blogg Kommentarer: 2
hits