Hvor står jeg i min rusrehabilitering..

 

Er kommet til en plass i min behandling der jeg føler at ting ikke  går helt som det skal. Føler at jeg står å stanger hue i en vegg og alt som skjer er at jeg får vondt i hue. Men oppi alt dette har jeg ett eget ansvar for å få en progresjon i under mitt opphold her og jeg er selv ansvarlig for hvor jeg ønsker og være i forhold til meg selv og mitt syn på meg selv. Har nok alltid slitt med ett dårlig selvbilde og selvtillit og dette medfører jo utfordringer i seg selv.

og i tillegg er jeg ekstremt konflikt sky og gjør det jeg kan for å slippe konfrontasjoner. Men man må jo og kunne stå opp for seg selv og e vel der jeg sliter mest. Jeg finner meg i mye og spiser unna kameler som søtsaker. Men å føle seg undertrykket og uhørt er ingen god følelse og jeg blir nok ikke rusfri med mindre jeg også velger og ta tak i disse tingene. har nå vært her i 9mnd og tia bare flyr unna. nå når jeg er i siste fase av mitt opphold her så ser jeg at jeg enda har en lang vei å gå. En lang vei å gå i forhold til min selvfølelse og ikke minst relasjoner til andre. Jeg må nok lære meg og se gleden i livet jeg nå skal leve som rusfri og tørre å være ærlig på hva som er mine utfordringer.

Har nå blitt satt på en oppgave her som kalles UO (utviklings oppgave) og her skal jeg jobbe mer intens i samarbeid med staben her oppe. skal ikke ha kontakt med andre og blir skjermet fra felleskapet. Jeg føler vel at jeg har så mye og jobbe med at ting kan fort virke litt fjernt. så fjernt at jeg ofte glemmer og snu meg og se på den veien jeg har gått så langt og hva jeg faktisk har greid og utrette så langt.

jeg har 9mnd med total rusfrihet, Jeg har blant annet  tatt tak en del av min livshistorie jeg aldri før har delt og fått tatt ett oppgjør med denne. noe som gjør det lettere og se en fremtid der jeg faktisk kan få kjenne på en varig lykke. Det som kanskje har skilt seg litt ut denne gangen er vel hvor lite tillit jeg har til folk rundt meg i forhold til slik jeg var under mitt første opphold her i 2009. Jeg sier faktisk mer her om hvordan jeg har det en jeg deler med andre medbeboere her oppe. Og da blir det fort egne utfordringer knyttet opp til det. for her skal man delta i sin egen og andres behandling og det funker ikke når man kun rufser litt i overflaten og er helt ærlig om hvordan man har det og om hvordan man ser andre her. Men har jo ett ønske om at dette skal endre seg da. Og håpe at jeg klarer og gjøre mitt for at ting skal bedre seg ovenfor meg selv og mine med beboere.

 

Har noen i staben jeg snakker bedre med enn andre og de får jeg faktisk tør åpne for er ikke alltid like tilgjengelig for en samtale som man ofte skulle ønske. Da det i all hovedsak man skal bruke sine med beboere til dette. Jeg har hatt det tungt i en lengre periode nå og sliter med tanker som hvor skal jeg,Hva gjør jeg nå, Hvem er jeg, Hvem bryr seg, Hva er meningen, hvorfor gjør jeg som jeg gjør og hvem kan jeg stole på. Sliter med å føle meg misforstått hele tiden og undertrykket. Sliter og mye med tanken på å være alene etter jeg er ferdig her. ensomhet er ikke noe jeg takler bra og det er med på å skape store utfordringer for meg. men allikavel presterer jeg å isolere meg fra ett fellesskap her oppe. dette er nok mye med tanke på at den relasjonen jeg bygger til folk her blir borte når året er omme og da må en igjen kjenne på savn og andre kjipe følelser.

så jeg gjør det heller ikke akkurat lett for meg selv heller. Men tiden vil vise. har 3 mnd igjen og få tatt tak i ting og legge til rette for en så god start på ett nytt liv som mulig der ute.. Så er på tide og ta seg selv på alvor og bruke den tiden jeg har igjen på konstruktiv og bra måte.. 

 

 

Ønsker alle en flott dag og en riktig god helg

 



 


Dato: 17.02.2017  Kl: 11:05  Kategori: Blogg Kommentarer: 0
hits