Avslutte 1år i rusbehandling



 

Da var var dagen kommet. Jeg har nå en dato for utflytting og merkelig nok så gleder jeg meg så utrolig masse. Jeg har fått ordna meg en bolig på ett etterværns tiltak der jeg kan bo i en overgangsbolig til jeg føler meg klar til å flytte helt for meg selv. Men inntil den tid skal jeg benytte meg av det tilltak og muligheter jeg har til å få oppfølgning. Dette er ett døgnbemannet boligenhet. Så blir spenende og så hva de har å tillby. Har nylig tegnet en 3års kontrakt så da har jeg nok av tid til å lære meg og fungere på egenhånd.

Jeg har også fått meg noen sunne hobbyer som har vært med på å gi meg ett flott nettværk med potensiale for å kunne utvikle vennskap og bekjentskaper med andre mennesker. Jeg har Begynt med å få flere hobbyer som består av RC, dvs drone flygning,biler og lignende, Golf, (har blitt med i ett aktivitets prosjekt som består av en golfgruppe som golfer en gang i uken) Freesbie golf, Foto, skriving og gleden av en lengre gåtur sammen med andre. Jeg skal og melde meg inn i rødekors hjelpekorps. da dette er noe jeg tidligere har deltatt på aktivt en periode der jeg var rusfri over en lengre periode. 

 

 

Det har vært et år med oppturer og nedturer, skam,skyld,sinne,sorg,gleder,tårer og masse mestring. Jeg har bygd opp relasjoner til mange flotte mennesker og tilogmed noen jeg vil ha en videre god kontakt med etter jeg har ratt herfra. Jeg føler meg nå så mye mer rustet til og møte værden der ute enn jeg noensinne før har vært. Jeg tør drømme om en fremtid der jeg føler glede, En fremtid der jeg er verdt noe,En fremtid der jeg kan stå med hodet hevet og en rak rygg og si at dette er det jeg som har fått til, dette er det jeg som har gjort, Jeg føler meg nå så klar og full av mot og glede. En glede over å kunne ta tilbake styringen i mitt eget liv. Kunne velge mine egne veier, Men det er og mye jeg gruer meg til også. for er nemlig nå de virkelig store utfordringene kommer.

 

Jeg skal nemlig ut og bruke alle de verktøy jeg har brukt 1år på å lære meg her, og det at jeg kan gjøre dette i en etterværnsbolig under trygge omgivelser med en flott gjeng og utrolig imøtekommende ansatte. Så kjenner det kribler skikkelig i magen nå. Men nå blir det viktig for meg og følge den planen jeg har satt opp. Jeg skal benytte meg masse av instuttisjonene sitt eget etterværn. Jeg skal og være med på de turer de har her i sommer. som en 7 dagers fjelltur i telt og en ukes ferie i molde på bjørnøysund.. skal samtidig komme hit i helger den første tia.

 

Sommeren er jo i seg selv en stor utfordring da jeg forbinnder den med mange positive rusoppleveler. Men nå er tia kommet for å skape nye minner. Dette er min siste sjanse til å gi meg selv ett liv jeg har drømt om siden jeg var 7år gammel.

 

Helt siden den gang jeg gikk hjem fra SFO alene og på veien stopper jeg utenfor ett vindu i en enebolig. Der ser jeg en familje med to barn som spiser middag sammen rundt ett bord. Jeg husker jeg sto der lenge og ønsket at det var slik vi spiste middag hjemme også. Men slik var det ikke. Men dette er noe som har vært med på å gi meg mot nok til å reise meg vær gang jeg faller, gitt meg en styrke til å kjempe for mine drømmer..

 

Men virkeligheten har ikke alltid vært like lett og forholde seg til og har blitt møtt med mye motgang og fordommer i samfunnet,Men har nok selv vært min egen største fiende. og vært flink til å motarbeide mine egne drømmer. Noen ganger fordi jeg har følt at en som meg ikke fortjener og ha det bra, en som meg ikke trenger det som andre har. Husker jeg tilogmed  har rettferdiggjort livet mitt med å si til meg selv at noen må en rolle som samfunnets byrde som andre kan tråkke på for å selv føle seg bedre. og jeg lot meg tråkke på. Med ett stort smil om munnen var jeg en dørmatte for andre og smilte takket for oppmerksomheten.

 

Første gang jeg ble fortalt at jeg ikke var verdt noe var jeg 8 eller 9år gammel og ble rundt jult av min  fosterfar. og da jeg sier i fra til barneværnet gjorde de ikke noe. så dette fikk fortsette en god stund. men til slutt så skjedde det noe og jeg endte på ett barnehjem for vannskeligstilte barn. For det var min feil at jeg ble banket. det var jeg som fremprovoserte en slik aferd. så jeg måtte fikses.og etter år med masse instuttisjons opphold og fosterhjem /berdskapshjem /spesialskoler / weekendhjem. og noen plasser hadde jeg det fint også.. har og mange gode minner med fra tia i systemet også. Så nå blir det viktig for meg å ta med meg alt det jeg har av bagasje og legge det vekk. og åpne meg for nye minner og nye sjanser til og gjøre ting på anderledes måte.

 

Jeg har og vært så heldig at jeg fikk leve noen år som rusfri i ett forhold med ei fantastisk jente som aldri før hadde vært borti rus. i dette forholde lærte jeg så mye verdifullt  om det å leve ett vanlig og innholdsrikt liv. og selv om dette endte på en måte jeg helst ville vært for uten så er dette en erfaring jeg tar med videre og bruker for alt det er verdt. for jeg kan trygt si at den lykke jeg kjente på da var helt unik. og dette er en rusfri lykke jeg gleder meg til og få oppleve igjen. 

 

Jeg har nå frem til fredag og gjøre ferdig min fremføring og presanntere den for hele fellesskapet og stabs gruppa her oppe. 4 kreative oppgaver jeg skal løse på en kreativ måte. med musikk innslag mellom oppgavene. Jeg kjenner nå at jeg gleder meg mer en jeg gruer meg. Jeg kjenner en stor følelse av stolthet og mestring over å ha gitt alt. jeg har vokst på så mange måter og lært så utrolig mye om meg selv på denne reisen. Jeg kjenner att håpet er vendt tilbake. Jeg klarer og smile innvendig og føler nå at dette er starten på noe jeg har brukt hele livet mitt på å finne ut av. 

 

Men er nå ett nytt kapittel og ikke minst en mulighet til å legge til rette og få lagt ett grunnlag for et rusfritt og innholdsrikt liv. Og mine drømmer består av å kunne ha ett hjem jeg kan kalle mitt eget. Jeg drømmer om en hverdag som består av venner,barn, familie, hobbyer og jobb. Jeg drømmer om å kunne våkne ved siden av ei som ser på meg med varme øyner. Og føle atr noen andre er glad i meg. Drømmer om å føle en frihet fra rusens fengsel. Drømmer om å slippe å gå kjenne på en følelse av å ikke være helt som andre. Følelsen av at noe er ødelagt, Følelsen av at noe ved meg og min personlighet er ødelagt. Drømmer om å føle meg som ett helt menneske. Drømmer om ett liv uten angst, ett liv uten frykt for selve livet. Drømmer om å se min datter vokse og bli ei flott og nydelig jente. Drømmer om at min datter skal kunne snakke om meg uten og måtte skamme seg.

Ja det er virkelig nå det begynner. 

Jeg vil med dette også takke alle dere som leser og kommet mange flotte tilbakemeldinger. Dette har vært ett år med mange opp og nedturer. Er glad jeg kan dele noe av dette med folk som faktisk ønsker andre vel.

Jeg er også evig takknemlig for Stiftelsen Renåvangen som har åpnet sine dører og tatt imot meg med åpne armer, og gitt meg all den hjelpen jeg trengte da jeg sto på trappa her i fjor 38kg full av angst og livredd..


Dato: 22.05.2017  Kl: 11:09  Kategori: Blogg Kommentarer: 3
Jeg stolt av deg min kjære ste sønn du skal vite at vi har alltid trodd på at en dag skulle alt ordne seg for jeg og din kjære mor ønsker deg alt vel husk at nå har du kommet et stykke på veg til å fullføre det mål som ligger foran deg, kjære stesønn .

Skrevet av: Johnny Straumsnes
22.05.2017 20:17

38 kilo. Håper du legger på deg etterhvert som kroppen blir vant til mat.

Det er hardt arbeid å stadig måtte skaffe nok penger til narkotika. Det er jo en 24/7 jobb. Da tenker jeg at en narkoman klarer glatt 8 t vanlig arbeidsdag. De må også være stae og ha bein i nesa. Da tenker jeg en narkoman klarer å håndtere abstinenser med ren viljestyrke. Jeg liker ikke ordet narkoman eller rusavhengig. Det er jo belønnings senteret i hjernen som liker rusen. Da tenker jeg det er en avhengighet på linje som en sjokoman eller en røyker, bare at noen velger narkotika. Jeg synes ikke det er noe å skamme seg over. Tvert i mot synes jeg det vitner om karakter styrke hvis en avhengig blir uavhengig. Jeg tror en avhengig tenker verst om seg selv og ser ikke at andre faktisk unner den avhengige alt godt og ønsker de alt godt. Jeg tror at hvis vi godhjertede, såkalte normale, kunne trylle, så hadde vi tryllet avhengighet til uavhengighet. Narkotika er noe forbanna shit som ødelegger gode mennesker. Vi må vise våre barn gjennom handling at det er verdt å leve uten den shiten. Hvis noen, som deg med erfaring, kan vise det, så redder det kanskje noen barn. Jeg håper du etterhvert klarer å se du har en verdifull erfaring som kan brukes til noe godt. Kanskje du kan utdanne deg etterhvert og jobbe med dette. Livet må en jobbe med og i. Ingen har sagt det vil være like enkelt hver dag. Men livet er også gode dager, gode mennesker, og kjærlighet. Jeg håper livet ditt blir slik du vil ha det. Hilsen en gammel skrukketroll.

Skrevet av: Lilly
22.05.2017 22:41

Lykke til Christian og bra skrevet :-)

Skrevet av: Ronny
24.05.2017 19:35

hits