Fortrengte minner og ett uventet møte

 

 

 

Etter ett liv i det offentlige systemet har nok fortrengt mer minner enn jeg trodde. Men det og jobbe med slike minner og få de lagt bak seg er ikke like enkelt. Men det går.. 

 

Jeg har bodd i 4-5 fosterhjem og like mange barne og ungdomshjem. Og på noen av plassene skjedde det ting jeg helst aldri vil huske. Og er ofte større og følelsesladde hendelser som kan bringe slike minner tilbake.. Og dette var nettopp ett tilfelle for min del. Og ta tak og rote i slike negative minner er jaggu ikke enkelt. Og for meg var det tøffere enn jeg hadde sett for meg. Og da jeg satt meg ned og skrev om dette og virkelig gravde frem siste rest av fortrengte minner og traumatiske opplevelser så løsnet det. det var som om en klump inni meg slapp taket og blei borte. Jeg leste og dette opp for flere ansatte og beboere her ved stiftelsen renåvangen og fikk mange innspill på hva jeg kan gjøre videre for og få jobbet med dette..

Nå begynner det og bli bedre og jeg slapper mer og mer av med fortia mi. Klart det gjør vondt men behovet for å fortrenge ting er ikke der lenger.. Bare det og skrive det var alene til stor hjelp. Men og lese det høyt var noe helt annet. Det var vanskelig og ekstremt mye følelser som dukket opp underveis. 

Jeg har og en stor gledelig opplevelse som hjalp meg og holde fokus. fordi bare for en uke siden møtte jeg en i familien igjen etter 11år og vedkommende møtte jeg helt uten forvarsel. Og dette var noe som ga meg en stor dytt i en positiv retning fra aller første stund. Og gleder meg allerede til neste møte. Men det og møte noen som du ikke har snakket med eller sett på 11år var så unik og spennende opplevelse. Ser nå frem til og bygge opp en ny relasjon og få den kontakten jeg lenge har ønsket. Men dette tar tid og viktig og også  gi slike ting tia det trenger for å få en naturlig utvikling. 

Jeg har også fått møtt masse nye mennsker forrige uke som også hjalp meg utrolig mye. Ett møte med ca 130 personer i samme båt.. Og det å se så mange flotte mennesker som jobber seg frem til ett nytt og bede liv viser jo at det jeg har gjort og det folk gjør i behandling faktisk nytter. Og det er også med og gi meg så mye påfyll og motivasjon til å kjøre løpet helt ut. 

Og det å møte så mange mennesker på en gang er kanskje utfordrende for de fleste men samtidig så lærer man så mye om sin egen situasjon og ser også nå at det er flere veier og gå for å kunne oppnå målet om varig rusfrihet og ikke minst ett liv fylt av gleder og sorger man kan greie og takle uten rus. Og har nok innsett at jeg har nå en gylden mulighet til å få mine drømmer iverksatt.

Er en ting jeg kanskje skulle ønsket etter møtet med så mange mennesker var vel det å kunne fortsette kontakten med enkelte.. Merker etter kun noen få dager sammen at det var mange der som har en lignende historie som min. For det å ha noen utenfor og dele med og snakke med kam være viktig.

Prøver jo og bygge nettverk og har prøvd og bruke facebook og diverse grupper der til og bli kjent med nye mennesker. Men dette har faktisk vist seg og være mer utfordrende enn jeg hadde trodd. Er mye fordommer og frykt samt uvitenhet om slike som meg og blir ofte møtt med mye motstand. For er det som er mitt mål nå fremover. skaffe meg noen rusfrie relasjoner til mennesker som ønsker at jeg skal være en del av dems sitt liv.

Jeg har flyttet så mye som barn og ungdom at barndomsvenner er det fint lite av. og de få jeg husker kjenner jeg ikke lenger. Og være en kar på 36 år og skal skaffe seg nye venner er noe jeg ser blir mye mer utfordrende enn jeg hadde trodd.. 

Men er heldigvis mange veier og gå for å få til dette målet om nye bekjentskaper/venner/kjæreste. Men er likevel så vanskelig. Dette er noe som krever mye og som i tillegg tar mye tid. Men dette er jo noe vi alle må ha. Men det å få seg en date eller lignende har vært tøft. Spesielt når selvbilde og selvtillit er helt nedslitt. Noen ganger virker det som om at jeg sliter og stresser og alt kan virke så fjernt men tar man ingen sjanser så vinner man ikke heller. og det å leve isolert er ikke lenger noe alternativ. Men for en som er så instuttisjonisert som meg så er tryggheten i det å være på slike plasser en stoor utfordring.

Jeg trives med tryggheten det gir og ha folk rundt meg hele tiden. For da slipper jeg og ta stilling til ting som ensomhet og nye venner.. For her får jeg alt. Men slik funker det ikke der ute og dette er noe jeg må jobbe hardt med. 

Ønsker alle en flott dag.

 

 

Takk til alle dere som leser og
deler videre


Dato: 05.09.2017  Kl: 13:56  Kategori: Blogg Kommentarer: 0
hits