Rusfrihet og hverdagen der ute

 

Dag 2 Ute i samfunnet og i egen leilighet.

 

 

Ja da var tia for å finne seg sin plass ute i samfunnet. Sitter nå i min etteværnsbolig og prøver og få tia til å gå mens jeg venter på at hjemmesjukepleieren skal komme med medesiner. Har konkludert med at det ikke er bare bare å komme igang der ute. men prøver som sagt så godt jeg kan og få dagene til å gå. Har prøvd og legge en plan i forhold til hva som skal til for holde seg uten tilbakefall her ute. og det viktigste for meg blir å ha noe som gir mening i hverdagen og ta seg til.

Prøver nå fylle dagene med aktiviter men når det rusfrie nettverket ikke er tillstede så blir det fort mye utfordringer. Bor og i en by der jeg har tilbragdt mange år i tåka og kjenner også alt og alle. Og når det kommer til årsaken for at jeg har ruset meg så handler det om en flukt.

Jeg brukte rusen til å flykte fra meg selv og mine egne tanker. En flukt fra vanskelige situasjoner,en flukt fra andre rundt meg jeg ikke klarer oig forholde meg til. En flukt fra traumatiske minner fra barndommen. En flukt fra minner da jeg levde i aktiv rus. Ja det er nok av unskyldnineger der ute til og ruse seg. Men selvbedrag er jo noe jeg har drevet med og levd i en tro at jeg ikke er verdt like mye som andre, Og få styrket sitt eget selvbilde og selvtillit er noe som ikke er gjort over natta. Det er noe som krever omfattende arbeid med seg selv. 

Men Nå blir det viktig for meg og legge en plan for hva som er mine fallgruver og jobbe litt ut fra det. Og det finnes nok av dem der ute. Men og lere dem å kjenne gjør at man får bedre selvinnsikt og klarer å ta andre valg.

Vi har sikkert alle drømmer om fremtiden og om hva vi ønsker oss for oss selv. Mine drømmer handler om en hverdag uten rustanker og noen å dele hverdagen med. Enten de er gode venner eller ei kjæreste. Men det å ha noen i livet er viktig.  Har akkurat fått gjenopptatt kontakten med min lillebror etter 11år uten kontakt og det er jo noe som gir motivasjon til å kjempe videre kampen om ett varig rusfritt liv.

Jeg vurdere og å flytte til en ny by og starte alt helt på nytt men jo eldre man er jo vanskeligere blir det å skape seg nye relasjoner. 

Satt og tenkte litt på dette her om dagen og de relasjonener jeg har som er tillitspersoner i livet mitt er kun offentlige ansatte og folk som har en jobb enten det er for å hjele meg eller lytte til meg. Men å ha noen som er der fordi de ønsker det selv er noe jeg virkelig savner. noen og dele med.

Men inntil den tiden kommer bruker jeg bloggen min til å dele med alle dere der ute om mine utfordringer og gleder. For er ingen dans på roser og komme fra behandling i 12mnd og skal tilbake i samfunnet og gjøre sin nytte. dette krever en egen innsats og stort hjelpe apparat rundt seg. 

Personlig sliter jeg veldig med angst og tillit da ett liv i ett feilslått barneværn har ødelagt mye. Men jeg må nå legge fortia bak meg og prøve og se fremover og finne håp der det ellers ikke var noe. For det å kjempe for sin egen rus frihet er en bein tøff kamp og ingenting kommer rekende på fjøl og servert på ett sølvfat. Nei det krever knallhard jobbing og ett ekte ønske om varig rus frihet og trua på at det går.. 

Var på møte med DPS i går for å samarbeide tettere med dem nå som jeg skal prøve å fungere ute uten muligheten til å reise på fjellet der alt er trygt og lite utfordrende.

Kjenner nå etter kun 2 dager borte fra fjellet at jeg savner den tryggheten og føler meg plutselig litt mer alene i hverdagen. Og ensomheten er den som knekker meg gang på  gang. det med å isolere seg vekk fra folk rundt seg og ikke komme seg ut og utfordre seg. Og dette er jo noe jeg må sjerpe meg skikkelig på. jeg må ikke være redd for å prøve nye ting og møte nye folk. Jeg må tørre og være den som tar kontakt med andre og tørre og være den som sier at nå trenger jeg noen for ting er vanskelig. 

Jeg er som regel min egen verste fiende og ved å unnlate meg å ta ansvar så blir jeg sittende alt for mye med egne tanker og er som regel der det oppstår en rus tanke som blir til ett rusug som fort da blir til unnskyldning som igjen kan føre til rus.

Ønsker alle en flott dag.

Og tusen hjertelig takk til alle dere som deler innlegget og liker :)

Er nettopp alle dere som leser som gjør at verden ikke virker like stor og farlig, men derimot gir meg håp om at det vil gå bra.

 

 

 

 


Dato: 13.09.2017  Kl: 10:34  Kategori: Blogg Kommentarer: 10
Tøft av deg å dele. Lykke til i tiden framover! :)

Skrevet av: Ei_heks
13.09.2017 11:01

Ei_heks: Hjertelig takk.. betyr mye og få slike kommentarer :)

Skrevet av: christian hvidsten
13.09.2017 11:02

Takk for du deler💙Og wow så flinke du er😊 Hilsen en mamma som kjempe masse for sin rus avhengig datter på 20 år,

Skrevet av:
13.09.2017 19:52

Anonym: Huff høres vondt ut.. Prøver og hjelpe meg selv ved å dele. og det funker når jeg får så mange flotte kommentarer.. :)

Skrevet av: christian hvidsten
13.09.2017 20:05

Du e kjempe flink og modig! Å æ takker dæ for at du deler dette og e så ærlig. Æ har sjøl slitt med heroin-avhengighet i 14 år. Mn slutta med heroin i des 2012. Går på 6mg suboxone no. Mn røktes hasj og rusa mæ av og til på amf frem til 1 år sia.. No har æ flytta til andre sia av landet,fra Tromsø til Drammen, å starta helt på nytt. Det e ikke alltid lett..æ va God på d å være narkoman, å syns det e vanskelig å lære mæ alt det "normale",og ha alle de forventningene på at man ska klare så mye,når æ syns æ e kjempe flink når æ klare å stå opp å ha det bra m min nykterhet, ta vare på hjemmet mitt,betale regninger og være en god person..Mn æ har det myyye bedre nå enn før. Mn til tider er det ensomt,da mange vennskap gikk tapt da æ endra mæ. Mn vet du ka,d e så verdt det! Du e kjempe tøff! Å æ glede mæ til å følge dæ.. Du virjeg som en god fyr. Stå på. Det vil bli bedre og lettere..Å snuble du,så reiser du dæ igjen ogir går vidre. Det e lov å slite..Mn aldri gi opp! Du e på vei no..😊 masse lykke til!

Skrevet av: Anita Rene Rabben
13.09.2017 20:12

Anita Rene Rabben: utrolig fin kommentar og du er tydligvis en sterk person.. ensomhet er noe av det jeg sliter mest med og takler dårligst.. føler vel at jeg er på vei mot en bra plass.. er selv på subutex men ønsker og kutte den.. gir nok aldri opp nei.. duvirker veldig reflektert og skulle gjerne snakka mer med deg.. ta kontakt hvis du kunne tenke deg det. :)

Skrevet av: christian hvidsten
14.09.2017 00:16

Skjønner veldig godt hva du går igjennom,det er ikke så lett og kutte ut verken miljø eller få nye venner og ta seg sammen,som er det verste ordet jeg hører,men jeg vet at det er mulig,men du er kommet langt allerede. Lykke til :) Hilsen Anne Britt

Skrevet av:
13.09.2017 21:15

Anonym: takker så masse for kommentar.. og jeg kjemper hver dag og gjør det som forventes av meg.. men tøft er det og hver dag er tøff.. ensomheten er noe jeg kjemper med og føler meg maktesløs mot. men kjemper videre mot ett bedre nettverk og varig glede i livet :)

Skrevet av: christian hvidsten
14.09.2017 00:19

Hei igjen,ja ensomhet er vondt,har mye erfaring med de tinga du sliter med,hvis du har lyst til å prate så må du gjerne sende meg en venneforespøsel,jeg tror at sammen kan en hjelpe hverandre Hilsen Anne Britt Nilsen :)

Skrevet av:
14.09.2017 04:26

Anonym: ensomheten kan være tung den innimellom.. og man får nok ikke nok folk og kunne snakke med under tunge stunder og ellers :)

Skrevet av: christian hvidsten
14.09.2017 08:23

hits