Isolasjon og ensomhet i rusbehandling

 

Da har jeg sittet og jobbet med 5 skrive oppgaver så langt. og da har jeg jobbet med temaer som ensomhet,isolasjon,selvbilde og selvtillit. og selvet som helhet.

Har og måtte skrive noen dikt også. og tenkte og dele ett par her med dere i dag.

Ellers Har dagene gått unna. fått jobbet intenst med masse skrive oppgaver og endelig gått litt under overflaten på de utfordringer jeg har. og det føles godt. Det føles godt og få jobbet med det som gjør at jeg føler meg annerledes, og få jobbe med det som gjør det vanskelig og fungere sammen med andre.

Og det å få skrive om det i tillegg ser jeg på som en bonus. for meg så er det å kunne utrykke seg skriftlig en trygghet. for da kan jeg være ærlig og rett frem uten å få kritiske blikk eller eller tåpelige kommentarer. eller en reaksjon jeg ikke ønsker.

Og de temaene jeg hittil har jobbet med har jo gitt meg noe mer tydeligere svar på hvorfor jeg gjør som jeg gjør. og hvorfor jeg trekker meg tilbake når ting blir vanskelig. det å føle ett vennskap til ensomheten er nok ikke alltid vært like bra for meg.

Men igjen så har det gitt meg en trygghet jeg trenger for å kunne fungere i sosiale sammenhenger og blant andre mennesker. Men en del av livet er jo og tørre å slippe folk innpå og åpne seg.

Tørre og vise seg sårbar i andres øyne. tørre og snakke om ting som stikker dypere enn overflaten. og føler nå at jeg har kommet ett lite steg lengre og klar for å ta enda noen steg videre. Ønsker alle en flott dag videre og flott start på uka.. 

 



 

 

Tanker om drømmer


Jeg tenker en tanke,
en tanke fra intet,
en tanke som blir til en følelse.
En følelse av ensomhet.
En følelse av at ingenting stemmer.

En følelse av at noe er feil, 
en feil jeg enda ikke har rettet,
en feil jeg enda ikke vet om, 
en feil jeg føler meg maktesløs mot og rette.

Jeg tenker en tanke om trygghet, en tanke om håp,
en tanke om å være verdt noe, en verdi i noens øyne,
i øyner som ser deg, ett håp om at noen tenker på deg og savner deg.


Tenker en tanke om at det finnes noen der ute for meg.

Ønsket om og være savnet når jeg er borte. 
ønsket om å bety noe for noen, 
ønsket om å ha en mening i livet, 
ønsket om en drøm som blir til virkelighet.

Drømmen om ett håp.

Ett håp om å leve ett liv jeg kun har drømt om.

Natta 

Sitter alene i natta, 
alene med mine tanker. 
Sitter alene med min beste venn, 
min eneste og ekte venn. i ensomheten blir jeg ikke skuffet, 
i ensomheten blir jeg ikke sviktet, 
i ensomheten kan jeg føle, 
hos ensomheten kan jeg drømme.


Jeg sitter alene i natta og drømmer om ett bedre liv, 

drømmer om å føle, 
drømmer om å ikke bli skuffet igjen, 
om å ikke skuffe meg selv igjen. 

Sitter atter alene og fyller mitt hjerte med håp, 
sitter alene i natta og håper at jeg en gang vil bety noe.

Ett Bilde

Ser ett bilde i speilet, ett bilde av noe jeg trodde jeg kjente.
Ett bilde av usikkerhet,ett bilde fylt av tvil
Ett bilde fylt av sorg

Sørger over ett bilde, over ett bilde jeg trodde kjente.
Ett bilde inni meg, ett bilde av noe som en gang var.

Ett bilde fra fortiden ,ett bilde fylt av vonde minner.
ett bilde fylt av sorg, ett bilde fylt av ensomhet.

Ser ett bilde bygd opp av frykt.
Ett bilde basert på brutte løfter,
ett bilde fylt av knuste drømmer.

Drømmer om ett bilde fylt av håp.
Ett bilde som fremdeles drømmer
ett bilde som tross alt velger livet.
Og ett liv fylt av drømmer.

 

 


Dato: 20.02.2017  Kl: 14:38  Kategori: Blogg Kommentarer: 0

Hvor står jeg i min rusrehabilitering.

Er kommet til en plass i min behandling der jeg føler at ting ikke  går helt som det skal. Føler at jeg står å stanger hue i en vegg og alt som skjer er at jeg får vondt i hue. Men oppi alt dette har jeg ett eget ansvar for å få en progresjon i under mitt opphold her og jeg er selv ansvarlig for hvor jeg ønsker og være i forhold til meg selv og mitt syn på meg selv. Har nok alltid slitt med ett dårlig selvbilde og selvtillit og dette medfører jo utfordringer i seg selv.

og i tillegg er jeg ekstremt konflikt sky og gjør det jeg kan for å slippe konfrontasjoner. Men man må jo og kunne stå opp for seg selv og e vel der jeg sliter mest. Jeg finner meg i mye og spiser unna kameler som søtsaker. Men å føle seg undertrykket og uhørt er ingen god følelse og jeg blir nok ikke rusfri med mindre jeg også velger og ta tak i disse tingene. har nå vært her i 9mnd og tia bare flyr unna. nå når jeg er i siste fase av mitt opphold her så ser jeg at jeg enda har en lang vei å gå. En lang vei å gå i forhold til min selvfølelse og ikke minst relasjoner til andre. Jeg må nok lære meg og se gleden i livet jeg nå skal leve som rusfri og tørre å være ærlig på hva som er mine utfordringer.

Har nå blitt satt på en oppgave her som kalles UO (utviklings oppgave) og her skal jeg jobbe mer intens i samarbeid med staben her oppe. skal ikke ha kontakt med andre og blir skjermet fra felleskapet. Jeg føler vel at jeg har så mye og jobbe med at ting kan fort virke litt fjernt. så fjernt at jeg ofte glemmer og snu meg og se på den veien jeg har gått så langt og hva jeg faktisk har greid og utrette så langt.

jeg har 9mnd med total rusfrihet, Jeg har blant annet  tatt tak en del av min livshistorie jeg aldri før har delt og fått tatt ett oppgjør med denne. noe som gjør det lettere og se en fremtid der jeg faktisk kan få kjenne på en varig lykke. Det som kanskje har skilt seg litt ut denne gangen er vel hvor lite tillit jeg har til folk rundt meg i forhold til slik jeg var under mitt første opphold her i 2009. Jeg sier faktisk mer her om hvordan jeg har det en jeg deler med andre medbeboere her oppe. Og da blir det fort egne utfordringer knyttet opp til det. for her skal man delta i sin egen og andres behandling og det funker ikke når man kun rufser litt i overflaten og er helt ærlig om hvordan man har det og om hvordan man ser andre her. Men har jo ett ønske om at dette skal endre seg da. Og håpe at jeg klarer og gjøre mitt for at ting skal bedre seg ovenfor meg selv og mine med beboere.

Har noen i staben jeg snakker bedre med enn andre og de får jeg faktisk tør åpne for er ikke alltid like tilgjengelig for en samtale som man ofte skulle ønske. Da det i all hovedsak man skal bruke sine med beboere til dette. Jeg har hatt det tungt i en lengre periode nå og sliter med tanker som hvor skal jeg,Hva gjør jeg nå, Hvem er jeg, Hvem bryr seg, Hva er meningen, hvorfor gjør jeg som jeg gjør og hvem kan jeg stole på. Sliter med å føle meg misforstått hele tiden og undertrykket. Sliter og mye med tanken på å være alene etter jeg er ferdig her. ensomhet er ikke noe jeg takler bra og det er med på å skape store utfordringer for meg. men allikavel presterer jeg å isolere meg fra ett fellesskap her oppe. dette er nok mye med tanke på at den relasjonen jeg bygger til folk her blir borte når året er omme og da må en igjen kjenne på savn og andre kjipe følelser.

så jeg gjør det heller ikke akkurat lett for meg selv heller. Men tiden vil vise. har 3 mnd igjen og få tatt tak i ting og legge til rette for en så god start på ett nytt liv som mulig der ute.. Så er på tide og ta seg selv på alvor og bruke den tiden jeg har igjen på konstruktiv og bra måte.. 

Ønsker alle en flott dag og en riktig god helg


 


Dato: 17.02.2017  Kl: 11:23  Kategori: Blogg Kommentarer: 0

Hvor står jeg i min rusrehabilitering..

 

Er kommet til en plass i min behandling der jeg føler at ting ikke  går helt som det skal. Føler at jeg står å stanger hue i en vegg og alt som skjer er at jeg får vondt i hue. Men oppi alt dette har jeg ett eget ansvar for å få en progresjon i under mitt opphold her og jeg er selv ansvarlig for hvor jeg ønsker og være i forhold til meg selv og mitt syn på meg selv. Har nok alltid slitt med ett dårlig selvbilde og selvtillit og dette medfører jo utfordringer i seg selv.

og i tillegg er jeg ekstremt konflikt sky og gjør det jeg kan for å slippe konfrontasjoner. Men man må jo og kunne stå opp for seg selv og e vel der jeg sliter mest. Jeg finner meg i mye og spiser unna kameler som søtsaker. Men å føle seg undertrykket og uhørt er ingen god følelse og jeg blir nok ikke rusfri med mindre jeg også velger og ta tak i disse tingene. har nå vært her i 9mnd og tia bare flyr unna. nå når jeg er i siste fase av mitt opphold her så ser jeg at jeg enda har en lang vei å gå. En lang vei å gå i forhold til min selvfølelse og ikke minst relasjoner til andre. Jeg må nok lære meg og se gleden i livet jeg nå skal leve som rusfri og tørre å være ærlig på hva som er mine utfordringer.

Har nå blitt satt på en oppgave her som kalles UO (utviklings oppgave) og her skal jeg jobbe mer intens i samarbeid med staben her oppe. skal ikke ha kontakt med andre og blir skjermet fra felleskapet. Jeg føler vel at jeg har så mye og jobbe med at ting kan fort virke litt fjernt. så fjernt at jeg ofte glemmer og snu meg og se på den veien jeg har gått så langt og hva jeg faktisk har greid og utrette så langt.

jeg har 9mnd med total rusfrihet, Jeg har blant annet  tatt tak en del av min livshistorie jeg aldri før har delt og fått tatt ett oppgjør med denne. noe som gjør det lettere og se en fremtid der jeg faktisk kan få kjenne på en varig lykke. Det som kanskje har skilt seg litt ut denne gangen er vel hvor lite tillit jeg har til folk rundt meg i forhold til slik jeg var under mitt første opphold her i 2009. Jeg sier faktisk mer her om hvordan jeg har det en jeg deler med andre medbeboere her oppe. Og da blir det fort egne utfordringer knyttet opp til det. for her skal man delta i sin egen og andres behandling og det funker ikke når man kun rufser litt i overflaten og er helt ærlig om hvordan man har det og om hvordan man ser andre her. Men har jo ett ønske om at dette skal endre seg da. Og håpe at jeg klarer og gjøre mitt for at ting skal bedre seg ovenfor meg selv og mine med beboere.

 

Har noen i staben jeg snakker bedre med enn andre og de får jeg faktisk tør åpne for er ikke alltid like tilgjengelig for en samtale som man ofte skulle ønske. Da det i all hovedsak man skal bruke sine med beboere til dette. Jeg har hatt det tungt i en lengre periode nå og sliter med tanker som hvor skal jeg,Hva gjør jeg nå, Hvem er jeg, Hvem bryr seg, Hva er meningen, hvorfor gjør jeg som jeg gjør og hvem kan jeg stole på. Sliter med å føle meg misforstått hele tiden og undertrykket. Sliter og mye med tanken på å være alene etter jeg er ferdig her. ensomhet er ikke noe jeg takler bra og det er med på å skape store utfordringer for meg. men allikavel presterer jeg å isolere meg fra ett fellesskap her oppe. dette er nok mye med tanke på at den relasjonen jeg bygger til folk her blir borte når året er omme og da må en igjen kjenne på savn og andre kjipe følelser.

så jeg gjør det heller ikke akkurat lett for meg selv heller. Men tiden vil vise. har 3 mnd igjen og få tatt tak i ting og legge til rette for en så god start på ett nytt liv som mulig der ute.. Så er på tide og ta seg selv på alvor og bruke den tiden jeg har igjen på konstruktiv og bra måte.. 

 

 

Ønsker alle en flott dag og en riktig god helg

 



 


Dato: 17.02.2017  Kl: 11:05  Kategori: Blogg Kommentarer: 0

Rusbehandling og etterværn

Ja da er det snakk om noen få mnd så er jeg ferdig her på renåvangen og mitt år i rusrehabilitering i ett terapautisk samfunn. har vært ett begivenhetsrikt år så langt og fått lære mye om meg selv og dem rundt meg. har tilogmed fått noen venner.

Men nå føler jeg meg ganske klar for å ettablere meg i en ny kommune. Og er ikke bare bare å flytte og starte på nytt. er mye som må være på plass før man flytter ut. Jeg må ha ett sted og bo,sysselsetting,hobbyer og ett nettverk med mennesker jeg stoler på og som bryr seg. og dett er en jobb som jeg må gjøre for meg selv i sammarbeid med instuttisjonen jeg bor på og nav i den kmmunen jeg flytter til.

Jeg har så smått begynt å se etter boliger og tenker at jeg skal gi meg selv en rolig start der ute nå til og begynne med. men er og viktig og ha en plan sammen med nav om vilke tilltak man skal delta på hvis man ikke jobber. og for min del blir det nok ett nav tilltak sånn til og begynne med.

gi meg selv sjansen til å aklimatisere etter ett trygt år på fjellet. Jeg må og legge en plan om å bruke etterværnet på renåvangen også, som å komme på besøk annenhver helg og bo her de første mnd. har etterværn her i 5år og dette er veldig nyttig og gir meg trygghet om at det alltid er noen der hvis man skulle trenge. slippe og føle seg håpløst alene. Så dette er prosessen jeg går inn i nå.  





 


Dato: 15.02.2017  Kl: 18:13  Kategori: Blogg Kommentarer: 0
hits