NA Møter

Da har NA blitt en stor del av min hverdag og det føles veldig godt.. vil bare ønske alle en flott dag og en riktig så god helg.. og så kommer det et mer utfyllende innlegg løpet av helga..

takk til alle som leser..


Dato: 15.09.2017  Kl: 19:42  Kategori: Blogg Kommentarer: 0

Hobby til hjelp mot en rusfri hverdag

 

 

Vil bare dele litt om min hobby som er drone flygning.

dette er noe som har gitt meg mye hjelp til å finne på noe når dagene blir tunge.. :)

 

Link til min youtube kanal

 

Bruker alle finværsdager til og fly litt da. men savner og finne på ting sammen med andre også.. være sosial sammen med noen :)

ha en flott dag ;)


Dato: 13.09.2017  Kl: 11:01  Kategori: Tattoo Kommentarer: 2

Rusfrihet og hverdagen der ute

 

Dag 2 Ute i samfunnet og i egen leilighet.

 

 

Ja da var tia for å finne seg sin plass ute i samfunnet. Sitter nå i min etteværnsbolig og prøver og få tia til å gå mens jeg venter på at hjemmesjukepleieren skal komme med medesiner. Har konkludert med at det ikke er bare bare å komme igang der ute. men prøver som sagt så godt jeg kan og få dagene til å gå. Har prøvd og legge en plan i forhold til hva som skal til for holde seg uten tilbakefall her ute. og det viktigste for meg blir å ha noe som gir mening i hverdagen og ta seg til.

Prøver nå fylle dagene med aktiviter men når det rusfrie nettverket ikke er tillstede så blir det fort mye utfordringer. Bor og i en by der jeg har tilbragdt mange år i tåka og kjenner også alt og alle. Og når det kommer til årsaken for at jeg har ruset meg så handler det om en flukt.

Jeg brukte rusen til å flykte fra meg selv og mine egne tanker. En flukt fra vanskelige situasjoner,en flukt fra andre rundt meg jeg ikke klarer oig forholde meg til. En flukt fra traumatiske minner fra barndommen. En flukt fra minner da jeg levde i aktiv rus. Ja det er nok av unskyldnineger der ute til og ruse seg. Men selvbedrag er jo noe jeg har drevet med og levd i en tro at jeg ikke er verdt like mye som andre, Og få styrket sitt eget selvbilde og selvtillit er noe som ikke er gjort over natta. Det er noe som krever omfattende arbeid med seg selv. 

Men Nå blir det viktig for meg og legge en plan for hva som er mine fallgruver og jobbe litt ut fra det. Og det finnes nok av dem der ute. Men og lere dem å kjenne gjør at man får bedre selvinnsikt og klarer å ta andre valg.

Vi har sikkert alle drømmer om fremtiden og om hva vi ønsker oss for oss selv. Mine drømmer handler om en hverdag uten rustanker og noen å dele hverdagen med. Enten de er gode venner eller ei kjæreste. Men det å ha noen i livet er viktig.  Har akkurat fått gjenopptatt kontakten med min lillebror etter 11år uten kontakt og det er jo noe som gir motivasjon til å kjempe videre kampen om ett varig rusfritt liv.

Jeg vurdere og å flytte til en ny by og starte alt helt på nytt men jo eldre man er jo vanskeligere blir det å skape seg nye relasjoner. 

Satt og tenkte litt på dette her om dagen og de relasjonener jeg har som er tillitspersoner i livet mitt er kun offentlige ansatte og folk som har en jobb enten det er for å hjele meg eller lytte til meg. Men å ha noen som er der fordi de ønsker det selv er noe jeg virkelig savner. noen og dele med.

Men inntil den tiden kommer bruker jeg bloggen min til å dele med alle dere der ute om mine utfordringer og gleder. For er ingen dans på roser og komme fra behandling i 12mnd og skal tilbake i samfunnet og gjøre sin nytte. dette krever en egen innsats og stort hjelpe apparat rundt seg. 

Personlig sliter jeg veldig med angst og tillit da ett liv i ett feilslått barneværn har ødelagt mye. Men jeg må nå legge fortia bak meg og prøve og se fremover og finne håp der det ellers ikke var noe. For det å kjempe for sin egen rus frihet er en bein tøff kamp og ingenting kommer rekende på fjøl og servert på ett sølvfat. Nei det krever knallhard jobbing og ett ekte ønske om varig rus frihet og trua på at det går.. 

Var på møte med DPS i går for å samarbeide tettere med dem nå som jeg skal prøve å fungere ute uten muligheten til å reise på fjellet der alt er trygt og lite utfordrende.

Kjenner nå etter kun 2 dager borte fra fjellet at jeg savner den tryggheten og føler meg plutselig litt mer alene i hverdagen. Og ensomheten er den som knekker meg gang på  gang. det med å isolere seg vekk fra folk rundt seg og ikke komme seg ut og utfordre seg. Og dette er jo noe jeg må sjerpe meg skikkelig på. jeg må ikke være redd for å prøve nye ting og møte nye folk. Jeg må tørre og være den som tar kontakt med andre og tørre og være den som sier at nå trenger jeg noen for ting er vanskelig. 

Jeg er som regel min egen verste fiende og ved å unnlate meg å ta ansvar så blir jeg sittende alt for mye med egne tanker og er som regel der det oppstår en rus tanke som blir til ett rusug som fort da blir til unnskyldning som igjen kan føre til rus.

Ønsker alle en flott dag.

Og tusen hjertelig takk til alle dere som deler innlegget og liker :)

Er nettopp alle dere som leser som gjør at verden ikke virker like stor og farlig, men derimot gir meg håp om at det vil gå bra.

 

 

 

 


Dato: 13.09.2017  Kl: 10:34  Kategori: Blogg Kommentarer: 10

Fortrengte minner og ett uventet møte

 

 

 

Etter ett liv i det offentlige systemet har nok fortrengt mer minner enn jeg trodde. Men det og jobbe med slike minner og få de lagt bak seg er ikke like enkelt. Men det går.. 

 

Jeg har bodd i 4-5 fosterhjem og like mange barne og ungdomshjem. Og på noen av plassene skjedde det ting jeg helst aldri vil huske. Og er ofte større og følelsesladde hendelser som kan bringe slike minner tilbake.. Og dette var nettopp ett tilfelle for min del. Og ta tak og rote i slike negative minner er jaggu ikke enkelt. Og for meg var det tøffere enn jeg hadde sett for meg. Og da jeg satt meg ned og skrev om dette og virkelig gravde frem siste rest av fortrengte minner og traumatiske opplevelser så løsnet det. det var som om en klump inni meg slapp taket og blei borte. Jeg leste og dette opp for flere ansatte og beboere her ved stiftelsen renåvangen og fikk mange innspill på hva jeg kan gjøre videre for og få jobbet med dette..

Nå begynner det og bli bedre og jeg slapper mer og mer av med fortia mi. Klart det gjør vondt men behovet for å fortrenge ting er ikke der lenger.. Bare det og skrive det var alene til stor hjelp. Men og lese det høyt var noe helt annet. Det var vanskelig og ekstremt mye følelser som dukket opp underveis. 

Jeg har og en stor gledelig opplevelse som hjalp meg og holde fokus. fordi bare for en uke siden møtte jeg en i familien igjen etter 11år og vedkommende møtte jeg helt uten forvarsel. Og dette var noe som ga meg en stor dytt i en positiv retning fra aller første stund. Og gleder meg allerede til neste møte. Men det og møte noen som du ikke har snakket med eller sett på 11år var så unik og spennende opplevelse. Ser nå frem til og bygge opp en ny relasjon og få den kontakten jeg lenge har ønsket. Men dette tar tid og viktig og også  gi slike ting tia det trenger for å få en naturlig utvikling. 

Jeg har også fått møtt masse nye mennsker forrige uke som også hjalp meg utrolig mye. Ett møte med ca 130 personer i samme båt.. Og det å se så mange flotte mennesker som jobber seg frem til ett nytt og bede liv viser jo at det jeg har gjort og det folk gjør i behandling faktisk nytter. Og det er også med og gi meg så mye påfyll og motivasjon til å kjøre løpet helt ut. 

Og det å møte så mange mennesker på en gang er kanskje utfordrende for de fleste men samtidig så lærer man så mye om sin egen situasjon og ser også nå at det er flere veier og gå for å kunne oppnå målet om varig rusfrihet og ikke minst ett liv fylt av gleder og sorger man kan greie og takle uten rus. Og har nok innsett at jeg har nå en gylden mulighet til å få mine drømmer iverksatt.

Er en ting jeg kanskje skulle ønsket etter møtet med så mange mennesker var vel det å kunne fortsette kontakten med enkelte.. Merker etter kun noen få dager sammen at det var mange der som har en lignende historie som min. For det å ha noen utenfor og dele med og snakke med kam være viktig.

Prøver jo og bygge nettverk og har prøvd og bruke facebook og diverse grupper der til og bli kjent med nye mennesker. Men dette har faktisk vist seg og være mer utfordrende enn jeg hadde trodd. Er mye fordommer og frykt samt uvitenhet om slike som meg og blir ofte møtt med mye motstand. For er det som er mitt mål nå fremover. skaffe meg noen rusfrie relasjoner til mennesker som ønsker at jeg skal være en del av dems sitt liv.

Jeg har flyttet så mye som barn og ungdom at barndomsvenner er det fint lite av. og de få jeg husker kjenner jeg ikke lenger. Og være en kar på 36 år og skal skaffe seg nye venner er noe jeg ser blir mye mer utfordrende enn jeg hadde trodd.. 

Men er heldigvis mange veier og gå for å få til dette målet om nye bekjentskaper/venner/kjæreste. Men er likevel så vanskelig. Dette er noe som krever mye og som i tillegg tar mye tid. Men dette er jo noe vi alle må ha. Men det å få seg en date eller lignende har vært tøft. Spesielt når selvbilde og selvtillit er helt nedslitt. Noen ganger virker det som om at jeg sliter og stresser og alt kan virke så fjernt men tar man ingen sjanser så vinner man ikke heller. og det å leve isolert er ikke lenger noe alternativ. Men for en som er så instuttisjonisert som meg så er tryggheten i det å være på slike plasser en stoor utfordring.

Jeg trives med tryggheten det gir og ha folk rundt meg hele tiden. For da slipper jeg og ta stilling til ting som ensomhet og nye venner.. For her får jeg alt. Men slik funker det ikke der ute og dette er noe jeg må jobbe hardt med. 

Ønsker alle en flott dag.

 

 

Takk til alle dere som leser og
deler videre


Dato: 05.09.2017  Kl: 13:56  Kategori: Blogg Kommentarer: 0
hits