vise seg srbar irusbehandling

Det trre ta ett oppgjr med ensomheten og strekke ut en hnd og si, hei n trenger jeg noen prate med. er ikke alltid like enkelt.

har n gtt p siden av det som skjer her p bakgrunn av at jeg knakk kragebeinet p snowboard sist fredag. og kjenner n at dette begynner virkelig g innp meg p en slik mte som jeg aldri kunne forestilt meg. kjenner p depresjoner, isolasjon fler meg ikke lenger en del av ett flott felleskap. og kjenner jeg suger til meg negative tanker.

Fler at jeg mister det som ga meg de sm gleder gjennom dagen. hadde alltid noe og se fem til nr det kom til neste dag. enten det var en aktivitet eller bare hre god morgen fra rette person.  har jo fremdeles ett rusfritt liv og en ny start i livet og se frem imot. men her og n er det ikke like greit lenger. det gjr bare vondt. vondt fordi jeg ikke tr ta kontakt med dem jeg bryr meg om for si at jeg trenger dem. vondt fordi jeg fler at jeg str mer i veien enn delta p reisen. vondt fordi jeg trekker meg tilbake og ikke nsker belaste ett flott fellesskap med mine sorger og min smerte.

har nok hatt en sorg som har bygd seg opp over tid n. har bare ikke innsett hva det egentlig gjr med meg og ikke si noe om det. kanskje knekke kragebeinet var det beste som skjedde meg akkurat n. fordi det er frst n jeg innser hva all denne undertrykte sorgen egentlig gjr med meg.

har jo egentlig aldri sagt hyt hva savnet til min datter gjr med meg. eller hva det gjorde med meg og miste min far til en overdose. er flink til snakke om hendelsene i livet men ikke hva de faktisk har gjort med meg.  og ikke minst hva ett halvt liv i barneverns systemet gjorde med meg, og all dritten jeg opplevde der.

 merker at n nr jeg har tilbragt mange timer for meg selv med en fysisk sterk smerte s kommer den andre smerten til overflaten og dette gjr at jeg fler meg rar og annerledes. fler meg liten og srbar. kjenner at jeg bruker sorgen som ett teppe jeg jeg kjenner s alt for godt. og bruker smerten som en unnskyldning til flykte fra ubehag. men har jo selvsagt ett nske ta ett endelig oppgjr med de tingene i livet mitt som gjr at jeg reagerer som jeg gjr n. har heller aldri blottlagt meg selv s mye for noe som jeg faktisk gjr n. men fler at jeg er ndd ett punkt i livet og i min behandling der jeg enten tar tak i det gjr noe med det. og tenker det si noe om det her er vel min mte famle litt i blinde p og teste ut hva som skjer nr jeg viser meg srbarbar og naken..

trre ta mitt eget liv p alvor. og det innebrer ogs ta mine dypeste hjemligheter p alvor og bringe alt frem i dags lys en gang for alle.

er ikke ett alternativ g tilbake til gata for kun eksistere. jeg har ett nske om kunne leve. leve for min datter, leve for meg selv. oppleve kjrlighet uten ett hav av hjemligheter og undertrykte flelser. men derimot basert p penhet og rlighet. trre vre srbar ovenfor meg selv og mine nrmeste. er p tide jeg tar meg selv og mine flelser p alvor. for det fortjener nok jeg og.

takker alle som har vrt med og gitt meg styrken til finne meg selv i  en jungel med ett kaos av usikkerhet og ukjente flelser. takk til alle som ser meg for den jeg er og ikke den jeg var. takk til alle som hjelper  meg mot den jeg nsker bli.

takk til alle som leser og gir meg en mulighet til f ytret mine tanker flelser usensurert.

takk <3



 

 


Dato: 06.12.2016  Kl: 19:56  Kategori: Tattoo Kommentarer: 5

knekte kragebeinet i rusbehandling

ja da var jeg i gang med g inn i siste del av min behandling her p  renvangen. Har vrt en tid med mye flelser, frustrasjon, sorg og til tider sinne. Kjenner at jo mer tid som gr jo drligere tid fr jeg p ta tak i de ting som er viktig fr jeg flytter ut. men har havna i en litt kinkig situasjon der jeg endte med knekke kragebeinet i skibakken. Dette medfrer en del problemer.

fler meg n mer isolert og alene enn noen sinne. Kjenner n at ensomheten tynger p som ett fjell i hjertet. trangen til snakke blir strre for hver dag. 6 uker med ro. fler n at jeg begynner drifte vekk fra ett felleskap jeg er blitt s glad i. Har til og med hatt en trang til felle noen trer i stillhet for meg selv. kjenner jeg trekker meg mer og mer unna. og varsellampene lyser over alt. dette er noe jeg m ta tak i og si noe om fr det er gtt for langt.

Rart hvor fort ting kan endre seg, ene dagen sitter du smiler og koser deg med noen du trives s masse med og neste yeblikk sitter du alene og tr ikke ta kontakt fordi man er redd for vre til bry.

Sorgen tar meg og atter en gang trekker jeg meg tilbake og stirrer  tomt ut i rommet. er 25stk utenfor dra di og du velger selv sitte her. du sier ikke noe om hvordan du egentlig har det. tar p deg maska og prver g ut i felleskapet med ett pklistra ansikt.

prver   gjemme bort alt det tunge. nsker ikke plage andre med dine greier.

6uker til. bare 6 uker til s er du en del av gjengen igjen. for det vre i rusbehandling bestr av bde opp og nedturer. og jeg har n ftt min nedtur. fr bare ta det for det er og hpe ting bedrer seg etter hvert som blir bedre.

man vet ikke hva man har fr det blir borte. og det jeg hadde her fr alt dette skjedde var masse glede. en glede over fle seg trengt, jeg flte jeg gjorde noe som andre dro nytte av. hadde en rolle jeg trivdes i. utrolig hvor store konsekvenser det fr bare ved dra p seg en skade. utrolig hvor ubrukelig jeg fler meg p grunn av en simpel men smertefull skade. Var overhode ikke verdt det.

men fr bare svelge denne og hpe at veien tilbake til felleskapet bli kort og en flelse av deltagelse og det vre til nytte for andre og meg selv kommer tilbake.

for den gleden og den gode flelsen av vre en del av noe om betyr noe er viktig for meg. fle at jeg kan bidra p lik linje som andre og ikke fle meg som en byrde som bare suller rundt p sia av dem andre. men vre en aktivt deltagende fyr om etter pris p den sjansen og tillit jeg fikk ved vre den jeg var stolt av og vre.

nsker alle en flott dag videre.. av og til er det godt bare sette ord p sine tanker og flelser <3





 


Dato: 06.12.2016  Kl: 16:54  Kategori: Tattoo Kommentarer: 7

ta ett ansvar p Rusinstuttisjon

Da er det noen dager siden sist jeg la ut noe,

M bare f si at det er veldig krevende og vre i ett teraputisk samfunn. Og er ikke alltid jeg fler for dele like mye p de dager jeg fler at jeg utfordrer meg selv psykisk. Personlig endring er jo ikke  noe som skjer over natta heller for den saks skyld. 

Men for tiden har jeg en rolle p huset som innebrer mye ansvar og dette gjr jo noe med meg.  bde p godt og vondt. 

Det ta ansvar for seg selv og spesielt andre gjr jo at man m skifte fokus og rette det mot sine med beboere og prve og vre der for dem som trenger det mest. Ansvar for meg innebrer vre reflektert nok til innse nr jeg trenger hjelp og sttte fra andre rundt meg og samtidig gi mine med beboere hjelp og sttte nr de trenger det. Ansvar for meg betyr og trre ta ansvar for min egen glede og selvstendighet og vite nr Jeg m be om hjelp og sttte fra dem rundt meg og ansvarligjre meg selv i forhold til egne handlinger og tanker og trre vre rlig p dette i forhold til meg selv og mine med beboere. 

Ellers tenker jeg at det ta de praktiske ansvar for sin egen tilrettelegging under og etter behandling er jo og noe som er viktig. Trre si og st for sine meninger. og ikke minst ha egne meninger i forhold til tia etter behandling. For det er jo nr man drar herfra den store utfordringen kommer der man m st til rette for de valg man har tatt i forhold til rus og oppflging. og det legge til rette for seg selv slik at man kan f en s myk overgang som mulig tilbake til samfunnet er jo viktig. 

nsket om varig rusfrihet er jo en drm jeg har hatt s lenge jeg kan huske. etter alt som har sjedd gjennom oppvekst og i voksent liv er liksom dette den ultimate drmmen.. 

nsker alle en flott dag og alt godt. :)


Dato: 01.12.2016  Kl: 11:27  Kategori: Tattoo Kommentarer: 0
hits